Barneombudets blinde flekker

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Barneombudet mener ”Domstolene trenger kunnskap om barn” (Aftenposten 21.08.10). Det har han sikkert rett i. Kunnskap om barnefordelingsprosesser er hvite flekker på kartet for fagfolkene og lovmakerne. Også for psykologene – barneombudets egen yrkesgruppe. Kunnskapssvikten er omfattende. Det fins ingen differensiert statistikk, vitenskapelige tilnærminger for å studere hvordan tvister mellom foreldrene reguleres er mangelvare. Studier om konsekvenser for barna likeså. Lovregler om høring av barn helt til 7 år er ikke grunnlagt på eller fulgt opp med undersøkelser om hvordan høring av barn foregår i praksis – verken prosessuelt eller materielt.

Barneombudet bekylder ofte ”krenkede fedre” for å ”skyve barna foran seg”. I praksis skyver ikke bare foreldre men også profesjonelle aktører barnas utsagn foran seg i en uetterrettelig beslutningsprosess. ”Barnets beste” er et lite egnet beslutngnskriterium. Avveinger av ulike hensyn på barne- og foreldrenivå kludres til med juridiske floskler og psycho-babble. Barna utsettes for utidig press fra insensitive dommere og sakkyndige. Samtidig forsømmes kunnskapsutvikling om betydningen av eksplisitte lovkriterier som ”barnets modenhet og selvstendighet”. Om slike forhold er barneombudet taus.

Barneombudet er imidlertid ikke taus om samværssabotasje som går ut over både barn og fedre. Da er han på banen og advarer mot tvangsgjennomføring. Han er heller ikke taus når han uten å ha satt seg inn i relevant faglitteratur omtaler typer av foreldrefiendtliggjøring. Med sin slepne nedlatende måte å uttrykke seg på, ironiserer barnepsykologen over krav til utredningsmetodikk og kvalitetssikring. Hvorfor tar ikke barneombudet metodiske utfordringer? Barneombudet kan ikke konkretisere hvilken kunnskap som er relevant på ulike nivåer og stadier.

Hvordan påvirker det barn å å miste en av foreldrene som følge av samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring? Gjerne etter vidløftige men aldri dokumenterte påstander om vold og overgrep mot barna, eller mot mor. Med ”barn som vitne til vold”, den seneste slageren. Barneombudets blinde flekker har ikke usannsynlig med ideologisk betingete holdninger til kjønn å bestille. Psykologer sverger til uvitenskapelige forestillinger om tilknytningshierarki, eneforelderdogme og utbyttbarhet. Slike holdninger bidrar til å ekskludere fedre i barns liv. Barneombudet må gjerne kreve kunnskap om barns livsbetingelser. I og utenfor retten.