Barneombudet og mistenkeliggjøringen

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Barneombudet vil ikke respektere henlagte beskyldninger om overgrep mot barn.  Opplysninger om anklager skal fremgå av politiattester ifølge barnepsykolog Reidar Hjermann som har fått fornyet tillit etter bråket om barneombudet tidligere i år.

Uskyldspresumpsjonen

Norge er dømt flere ganger for brudd på artikkel 6.2 i den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), senest i mai 2008 hvor en mann fikk medhold i Strasbourg for påberopt krenkelse begått av det norske rettsapparat. Er man frikjent i straffesak, eller anmeldelse for påstått straffbart forhold er henlagt uansett henleggelseskode, er man å betrakte som uskyldig. Man skal slippe å bli konfrontert med anmeldelser som ikke sjelden er falske eller ugrunnete, noe politiet som henlegger saken vet utmerket godt. Men barneombudet vil i likhet med en del andre instanser ikke respektere denne oppfatning.

Barnevernet

I en ”Veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær” (Q 1121B), utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet, undergraves uskyldspresumpsjonen konsekvent. Det er ikke uvanlig at mødre i barnefordelingssaker fremsetter tvilsomme påstander om fedre som angivelig forgriper seg på barn, likeledes påstander om konemishandling. Når samvær skal utøves mellom far og barn, kan mor straffritt sabotere. Samværsretten er ikke beskyttet. Barnevernet har sin egen oppfatning om lov og rett, overordnet straffelov og alminnelge dokumentasjons- og begrunnelseskrav.

Barneombudet

Det er i dette klimaet barneombud Reidar Hjerman henter næring til sine utspill. Verken Barneombudet, barnevernet eller statsfeministene i BLD evner å forholde seg til oppegående fedre som krever å bli betraktet som fullverdige foreldre. At far nektes samvær med barnet er for barneombudet ikke bekymringsverdig. Vi hører aldri om at disse barna utsettes for overgrep når de forhindres kontakt med fedrene, gjerne med tvilsomme ovrgrepspåstander som effektive virkemidler egnet til å legitimere samværsnekten. Forekomsten av foreldrefiendtliggjøringssyndromet (PAS), bruk av falske anklager med tilhørende samværssabotasje er for barneombudet ikke-eksisterende

Beviskrav

Når barneombudet kan tilltate seg å ville undergrave uskyldspresumpsjonen og dermed svekke bevis- og dokumentasjonskrav ytterligere, er han i godt selskap. En juristtung abeidsgruppe (2004) skulle se på ”Tiltak for å beskytte barn mot overgrep. Forslag om endringer i barneloven”, og mer konkret se på bevisreglene. Det påfallende er at arbeidsgruppen unnlot å drøfte beviskrav, hvilket kan tolkes som at terskelen for å fremme påstander om overgrep kan senkes ytterligere. Der er vi nå. Beviskrav eksisterer i straffesaker, men ikke i sivile saker om barnefordeling og barnevern. De barna som rammes av denne praksis bryr barneombudet seg ikke om

Synet på fedre

Det er ingenlunde noen sensasjon at vidløftige påstaner om vold og overgrep i hovedsak er ment å ramme menn og fedre. Justismordsakene taler sitt tydelige språk. Når samværsretten ikke er beskyttet er dette ikke tilfeldig, men produkt av statsfeministiske strategier som i kombinasjon med kliniske psykologers oppfatning av eneforelderdogme og tilknytningshierarki legger til grunn at fedre ikke trengs i nevneverdig grad i barns liv. Fedre betraktes som brysomme. Når enkeltfedre og gruppen av menn og fedre mistenkeliggjøres gjennom udokumenterte påstander om store mørketall for familievold og seksuelle overgrep mot barn, er dette en konsekvens av solid grunnlagte holdninger.

”Nå begynner dem igjen”

Barneombudet er utdannet psykolog og har Magne Raundalen som forbilde og mentor. Vi minner om Raundalens syn på fedre: ”Far er død, far er en myte; far må bli som mor”. På en høring i stortingets familiekomite (FAK) for noen år siden deltok jeg sammen med barneombudet og en rekke andre NGOs, GONGOs og MONGOs. En forening kalte seg ”Foreningen for voksne skilsmissebarn”. En kvinne i 40- års alderen fortalte med dårlig skjult smerte om hvordan hun mistet sin far, først gjennom årelang samværssabotasje. Etter hvert orket ikke faren mer av savnet etter sitt barn og tok sitt eget liv. Datterens sorg var ennå ubearbeidet flere 10-år i etterkant. Ingen psykologer stiller opp for å lindre slik smerte.

Barneombudets kunnskaps- og menneskesyn

Barns savn og sorg etter fedre er ikke pensum på psykologi-, sosionom- og barnevernpedagogstudiene. Fedre er annenrangs. At barn lider under savnet av sine fedre vulgariseres og bortforklares på måter som ytterligere forsterker denne type systemvold. På høringen i FAK var det flere av tilhørerne som fikk klump i halsen da den voksne datteren fortalte om hvordan hun mistet sin far. Men på stolraden bak meg satt det en mannsperson som passe halvhøyt okket og ajet seg over gnålet fra personer som forteller om tapte foreldre-barn relasjoner. Med dårlig skjult forakt satt denne stymperen og stønnet: ”Nå begynner dem igjen”. Jeg snudde meg og gjenkjente barneombudets representant.