Barneombudet bør satse på fedrene - til barnas beste

Av Frida Buschmann, DLF, Bærum

Barneombud Trond Waage foreslår (Aftenposten 28. mai) at ”familier” skal straffes for mindreårige barns lovbrudd. I praksis dreier det seg vel primært om gutter i ten-årene. Første spørsmål er: - Hvem er disse ”familiene”? Er det enslige mødre har nektet sine barn normal og god kontakt med sine egne fedre? Hvordan skal en far som i årevis har vært fratatt normal innflytelse over sine barns oppdragelse i de viktige barneårene, kunne stilles til ansvar for barnets handlinger i tenårene?

I mellomtiden kan det ha vært ulike ”stefedre” som har påvirket barna langt mer enn faren. Eller det kan være kombinasjonen av barnets fars-savn og påvirkning fra morens tilfeldige bekjentskaper som har skapt barnets usikkerhet i forhold til lov og rett.  Dette er spørsmål som kan og bør utredes gjennom forskning på høyt nivå.

En del forskning på skilsmissebarn foreligger allerede, bl  a  i form av dr. Hans-Johan Breidablikks undersøkelser (omtalt i Læge-tidsskriftet, nr. 16/1999) og Aftenposten) samt professor Dan Olweus’ livslange arbeider med fenomenet mobbing, som er høyt ansett over hele verden. (En del amatørmessige og tendensiøse ”undersøkelser” bør gjennomgås av kvalifiserte fagfolk for å få dem behørig luket ut av den seriøse debatt.)  Rådgiver Petter Bærum har omtalt visse former for ungdomskriminalitet som ”ropet på far”.

Før det vurderes å iverksette straffetiltak mot ”foreldre” bør det derfor undersøkes om noe mer kan gjøres for å sikre barn bedre kontakt med sine fedre, særlig i de viktige barneårene da barn trenger sin egen pappa som trygg og god rollemodell for resten av livet.

Dersom det skulle vise seg at gratis-advokater, psykologer og til og med dommere! aktivt motarbeider barns rett til god kontakt med far – bl  a  med provokasjoner, advokat-tricks og trakkassering av fedre -  så er det kanskje her barneomburdet først bør konsentrere sin oppmerksomhet – til barnets beste.