Barna Norge glemmer
Av Kjell Schevig, redaktør av bortført.no
Internasjonal barnebortføring øker dramatisk – uten
at norske myndighetene har noen strategi for å motvirke
utviklingen. NAV gir kvinner som bortfører norske menns barn
rett til langt høyere underholdningsbidrag enn om de hadde blitt
værende i Norge.
Velferd for lovbrytere
Lugano-konvensjonen skulle sikre levebrød til kvinner med barn,
etterlatt av norske sjømenn. Konvensjonen har en presumsjon om
at bidragsmottaker alltid er den svakeste part og derfor ikke skal
tvinges til å gå til søksmål i motpartens
land. All norsk lovgivning settes til side og fedrene dømmes
etter utenlandske lover. Selv om bidragene overgår fedrenes
betalingsevne så har de ingen rettsbeskyttelse i Norge.
Barnas velferd?
NAV har en naiv forestilling om at så lenge mødre
får penger – så vil barna ha det godt. Ingen
undersøker hvordan disse barna egentlig har det. NAV
taushetsbelegger destinasjonen for pengene. Mange kulturer er lite
inkluderende ovenfor barn i fra brutte ekteskap. Om mødrene
etablerer seg med ny mann, kan barna havne hos besteforeldre,
slektninger eller på barnehjem. Barna risikerer å ende opp
som økonomiske vinningsobjekter – uten at deres skolegang
eller velferd ivaretaes i tilstrekkelig grad.
Kjønnsnøytralt lovverk?
Tenk om en norsk kvinne opplevde at hennes tyrkiske eksmann unnlot
å returnere i fra ferie med barna. Så krever NAV
barnebidrag. Når moren ikke kan eller vil betale trekker NAV
innkrevingssentral hennes lønn og oversender pengene til Tyrkia.
Vår barne- og bidragslovgivning er kjønnsnøytral.
Likevel er det bare menn som kreves for bidrag. Likestillings- og
diskrimineringsombudet gransker nå NAV for mistanke om
systematisk kjønnsdiskriminering.
Hullet i lovverket som gir kvinner som bortfører rett til
bidrag, er en systemfeil som har vært kjent i flere år.
Mange hevder at Barne- og likestillingsdepartementet er en den
sterkeste feministbastionen. Kanskje er det internasjonale feministiske
søsterskapet sterkere enn hensynet til norske fedre? Stoppes
bidragene, så rammes først og fremst kvinnene, som
står for 8 av 10 av bortføringene. Feminister ser det som
en grunnleggende rett – at kvinner skal kunne flytte fritt
– med barna som inntektskilde.
Feminister og homofile styrer skuta
En av få menn med innflytelse i Barne- og
likestillingsdepartementet er statssekretær Kjell Erik
Øie, tidligere leder av det norske forbundet av 1948. Øie
har stuvet problematikken med barnebortføring vekk i arkivet.
Feministene har lenge dyrket bånd til homofile og lesbiske.
Nå ser vi resultatet av den statsfeministiske og homofile
alliansen. Fedres status svekkes i barneloven, bioteknologiloven og i
adopsjonsloven.
De rødgrønne ønsker i ny ekteskapslov at barn kan
fratas sin grunnleggende rett til en far og en mor. Man vil tillate
assistert befruktning uten at barnet får en far.. Barneombud
Reidar Hjermann var kritisk til at homofile par skulle få
adopsjonsrett – han fikk sparken.
Er tilstedeværende fedre viktig?
Familiepolitikken på 90 tallet har i stor grad dreid seg om
å få fedrene hjem mens barna er små. Men har fedre en
selvstendig verdi? Mener man at far er viktig for barna? Eller er
det viktigste at kvinner får avlastning og frihet til å
følge opp egne ambisjoner?
Etter samlivsbrudd ser fedre ut til å miste samfunnets interesse.
Stadig flere fedre ønsker delt omsorg, men de slipper ikke til
uten at mor ønsker en slik løsning. Fedres status
som forelder – er helt avhengig av at de er sammen med barnas
mor. Nå skal barnas rett til sin biologiske far svekkes
ytterligere – til fordel for feminister og homofile.
Annenrangs foreldre
Barnebortføringssaker viser hvor lav status fedre har i det
norske samfunnet. Når fedre blir frarøvet sine barn,
får de lite eller ingen hjelp i fra politiet, de må dekke
alle rettsomkostninger i utlandet selv, samtidig som de betaler
høye bidrag til motparten. Er det underlig at nesten ingen
norske menn lykkes med å få barna sine tilbake?