Alle norske kvinner voldtatt
Krisesentrene i Norge roper varsku. Vold mot kvinner er vårt lands største menneskerettighetsproblem.
Med Tove Smaadahl i spissen, lederen for Krisesentersekretariatet, ropes det stadig kraftige advarsler mot voldelige norske menn. Barne- og familieminister Laila Dåvøy følger på, bl.a. med et utspill i Dagbladet 18. desember om at voldelige fedre må fratas foreldreretten. Ministeren med ansvar for likestilling mener altså at voldelige fedre må fratas foreldreretten - ikke voldelige mødre. Eller kanskje hun går ut fra at det bare er menn som kan være voldelige?
Isfjell-teorien
For det finnes ingen statistikk som tilsier at kvinner slår. Det trengs ikke vitenskapelig forskning på det. Alle vet jo at kvinner er gode og omsorgsfulle. Men det finnes mye nøytral informasjon fra krisesentrene som beviser at norske menn er spesielt voldelige.
Tove Smaadahl kan for eksempel opplyse det norske folk om at så mange som 9000 kvinner blir voldtatt og 100.000 kvinner mishandles hvert år. Noen ganger får Tove det plagsomme spørsmålet om hvor hun har disse tallene fra. Da blir hun litt diffus, og viser til 2800 overnattingsdøgn i året på krisesentrene og tusenvis av anmeldelser om familievold til politiet.
Alle vet jo at en anmeldelse er en bekreftelse på at det foreligger et straffbart forhold. Men noen bakstrevere i rettssystemet tviholder på en gammeldags forestilling om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist og at det er retten som eventuelt må fastslå om det foreligger straffskyld. Det finnes sågar dem som tror at noen av anmeldelsene ikke er reelle, men er fremsatt med vikarierende motiv i forbindelse med sivilrettslige søksmål for å sverte fedre i barnefordelings- og skiftesaker. Men selvsagt angår alle anmeldelser strafferettslige forhold. Man trenger da ikke å undersøke slike søkte problemstillinger?
Tove opplyser om at "mørketallene er store" og at de faktiske anmeldelsene "nok bare er toppen av et isfjell". Jeg undres på hvorfra hun vet noe konkret om "mørketall", som per definisjon ingen vet noe om. Men jeg antar at hun vet. Hun jobber jo med dette.
Jeg slår opp i leksikon under isfjell. Der står det at bare 10 % av et isfjell stikker opp over havoverflaten, mens 90 % er under vann. Tove og personellet på krisesentrene er overbevist om at jeg og andre norske menn er spesielt voldelige. Men siden de ikke kan si noe konkret om hvor store disse angivelige "mørketallene" er, går jeg ut fra at tallet på voldtatte og mishandlede kvinner i Norge egentlig er ti ganger så høyt som moderate Tove antyder, jamfør isfjell-teorien. Med andre ord ikke 9000 voldtatte og 100.000 mishandlede, men 90.000 voldtatte og en million mishandlede kvinner per år. Korriger meg dersom jeg tar feil!
Alle norske kvinner voldtas og mishandles
La oss regne litt på disse dystre tallene som ingen egentlig vet hvor kommer fra, men som alle regner som riktige. 9000 voldtatte og 100.000 mishandlede kvinner per år vil si at 90.000 kvinner voldtas og en million kvinner mishandles i løpet av en tiårsperiode. Men dette er jo bare toppen av isfjellet i følge krisesentrene og Tove Smaadahl. "Mørketallene" tatt i betraktning er sikkert de reelle tallene at 900.000 kvinner voldtas og 10 millioner kvinner mishandles i løpet av en tiårsperiode dersom isfjell-teorien medfører riktighet. Dette er alvorlig. Det betyr at hele den voksne kvinnelige norske befolkningen i fruktbar alder i følge Tove Smaadahls statistikk må regne med å bli voldtatt før eller seinere, og at alle norske kvinner - mindreårige, voksne og pensjonerte - blir utsatt for mer enn firedobbelt mishandling. Så voldelige er norske menn!
Krisesenterbevegelsen - en organisasjon med feministisk formålsparagraf som forplikter seg til å alltid tro på det en kvinne sier - får årlig 120 millioner kroner i statssubsidier. Hvert år trenger de mer penger. Innenfor disse snevre økonomiske rammene må Tove og krisesentrene klare seg som best de kan i kampen mot voldelige norske menn. Men intet blir overdrevet med tanke på neste års budsjett. Heldigvis er det nettopp kampen mot dette enorme menneskerettighetsproblemet det dreier seg om - ikke penger eller propaganda.
På Dagsrevyen fikk vi for noen måneder siden høre om en mor som sviktet totalt og sultefôret sitt eget barn, stengte det inne på et rom i en bolig, om et barnevernet som hadde visst om og ignorert dette i ett år, og at intet skjedde før politiet - denne kvinnefiendtlige og mannssjåvinistiske bastionen - slo alarm. Da var Tove på plass og fortalte hvor graverende dette var, siden barnet hadde en far som ikke brydde seg. Glemt var mora med dårlig omsorgsevne og barnevernets inkompetanse. Skylda ble plassert der den hører hjemme - på mannen.
Du vet, han som statistisk sett bare må være voldelig…
Ole-Jacob Abraham, ettbarnsfar