Aftenposten avslører

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg


I flerfoldige avisoppslag og A-magasin-artikler i januar 2011 har Aftenposten skrevet om sakkyndige i norske rettssaker. Til dels tåredryppende beretninger om overkjørte klienter og farløse barn etter ”sakkyndig-feil”. Men aldri med fokus på systembetingelser og formale nivåer som oppnevnelse og mandat, eller krav til relevant utredningskompetanse. Langt mindre med informasjon om viktige skiller mellom kvalitetskontroll og kvalitetssikring.

Det kan virke som om Aftenpostens mange medarbeidere har kost seg litt for meget i selvbevisstheten om at de har funnet et hett omtråde å lage oppslag om. I flere oppslag er det uklart hvorvidt det siktes til bruk av sakkyndige i straffesaker eller sivilsaker. Når Aftenposten skal feire seg selv, jf leder  23.01.11, har avisen ”dokumentert bekymringsverdige utslag av sakkyndiges bindinger, og hvordan alle forsøk på reform av ordningen med sakkyndige i beste fall går svært tregt”.

De viktigste bindingene – til retten og til betingelsene for oppnevning – er ikke nevnt i det hele tatt. Aftenposten har mottatt mange henvendelser, men ingen har hittil fått supplere avisens forsømmelser. Elementære kompetansekrav knyttet til relevant og holdbar informasjonsinnhenting er ikke nevnt. Heller ikke de mest brukte former for sakkyndighet i sivile familiesaker (barnevern og barnefordeling) er viet oppmerksomhet.

Avisens mange oppslag er blottet for kritikk mot retten som faktisk har mulighet til å sette standard. Man har heller ikke tatt for seg fagmiljøenes svikt i å skolere for utredningsformål. Fokus på bukk- og havresekknettverkene blant norske toneangivende psykologer kunne gitt avisen cred for uavhengig journalistikk. I stedet dekker man over en rekke tvilsomme forhold, og ender opp med en form for selvskryt som av store grupper av klienter her ute oppleves som ytterligere trakassering på toppen av rettshavariene.

Kvalitetssikring betyr systematisk feilkildesøk med tilhørende tilbakemeldingsrutiner og oppdatering. Når Aftenposten avslører, skyfles sentrale problemstillinger og begrepsskiller vekk. Sakkyndige i norsk rett brukes mer for beviskjedemessige formål enn for dokumentert kompetanse. Saksopplysning og beviskrav er sentrale temaer hvor det må stilles grunnleggende spørsmål om hva sakkyndige skal utrede. Det grunnleggende strukturproblemet er rettens ansvarsfraskrivelse og manglende interesse for feilkildenivåer. Aftenpostens mange oppslag forsterker denne tendensen.