Bevarekteskapet

N O T A T

 

Dato:    Tirsdag 21. oktober 2008

Fra:      Nordisk nettverk for ekteskapet

Til:       Farskapslovutvalget

            Barne- og likestillingsdepartementet

            Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

 

            Kontakt: Gitte Gulbrandsen

            Epost: bqu@bld.dep.no

            Tlf.: 22 242556

 

Sak: Kommentarer til Farskapsutvalget

 

Nordisk nettverk for ekteskapet viser til høringen torsdag 18. september 2008 i regi av Farskapsutvalget og invitasjonen til å sende inn kommentarer til utvalget. Det er positivt at utvalget har fått utvidet fristen for å levere sin NOU.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet ble etablert sommeren 2007 med formål å gi motstand til innføring av felles ekteskapslov for enkjønnede og tokjønnede par i de skandinaviske landene. Reformen felles ekteskapslov representerer en plattform for nye politiske prosesser som utfordrer en tradisjonell forståelse av familien og relasjonen foreldre - barn. Mandatet til farskapsutvalget er eksempel på dette. Vi har derfor besluttet å opprettholde og videreføre Nordisk nettverk for ekteskapet som deltaker i slike politiske prosesser.

 

Nettverket er foreløpig organisert som en kampanjegruppe finansiert ved gaveinntekter, men forbereder en mer formell tilknytning fra støttemedlemmer. Vår legitimitet er basert på flere former for tilslutning: Gaver, støtteerklæringer, oppfordringer fra andre grupper om å ivareta funksjon som kanal inn i politisk miljø.

 

I kontakt til det politiske miljø har vi hevdet at farskapsutvalgets mandat burde vært en del av forarbeidene til Ot.prp.nr. 33 (2007-2008) om felles ekteskapslov, som ble vedtatt uten NOU eller stortingsmelding.

 

Av mandatet fremgår følgende:

 

·         Gjennomgå barnelovens bestemmelser om farskap

·         Få et regelverk som er tilpasset de teknologiske og samfunnsmessige endringer

·         Se nærmere på barnelovens prosessuelle regler mht. fastsettelse av farskap

·         Komme med forslag til regler som er bedre tilpasset bruken av DNA-analyse i farskapssaker

·         Vurdere regler for tilfeller der den som har vært regnet som far eller påstått far er død

·         Vurdere hvordan loven skal forholde seg til ulovlig innhentede biologiske prøver

·         Vurdere om pater est-regelen i barneloven skal beholdes, og eventuelt utvides til samboere

·         Utgangspunkt: FNs barnekonvensjon er innarbeidet i norsk lov - barns beste er grunnleggende

·         Drøfte om det biologiske prinsipp ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle grupper av barn

 

Farskapsutvalgets mandat

 

Farskapsutvalgets mandat presiserer at barn har de samme menneskerettigheter og krav på den samme juridiske beskyttelse uavhengig av foreldrenes samlivsform eller seksuelle orientering. Vi slutter oss til denne presiseringen, men departementet hevder implisitt at barns rettigheter varierer med foreldrenes samlivsform eller seksuelle orientering. Vi deler ikke deler denne oppfatningen. Tvert imot vurderer vi at lovgivningen i Norge beveger seg bort fra universelle og like rettigheter til alle barn. I stedet etableres det stor variasjon og tolkningsalternativer i rammebetingelsene i barneloven og FNs barnekonvensjon. Et nytt kriterium for hvordan barnets rettigheter skal tolkes blir etter 1. januar 2009 hvordan barnet er unnfanget.

 

Vi mener dessuten at departementet burde redegjøre for hvordan foreldrebegrepet slik det er benyttet i mandatet skal forstås. Definerer departementet allerede i mandatet sosiale foreldre på linje med biologiske foreldre? Hevder departementet allerede i mandatet at borgere som henter barn til Norge etter alternative metoder for assistert befruktning internasjonalt, skal ha automatisk foreldreskap hjemlet i barneloven?

 

Mandatet som er gitt farskapsutvalget kan forstås som et ønske om å gjenskape balanse i lovgivningen etter at endringene i barneloven i forbindelse med felles ekteskapslov. Dette vil bare være mulig ved en videre drift bort fra det biologiske prinsipp, med konsekvens at rettsreglene endres for samtlige borgere i Norge.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet forstår det initiativ som er tatt ved etableringen av farskapsutvalget og det mandat som er gitt utvalget på denne bakgrunn.

 

Like rettigheter

 

I forbindelse med fremleggelsen av høringsnotatet til felles ekteskapslov i mai 2007 og senere Ot.prp. nr. 33 i samme sak, ble argumentet om like rettigheter benyttet som argument for å avvikle adopsjonslovens og partnerskapslovens bestemmelser som gir den ikke-biologiske foreldren i partnerskap anledning til å adoptere partnerens barn. I stedet trer det fra 1. januar 2009 i kraft lovgivning som gir lesbiske par rett til assistert befruktning, og etterfølgende etablerer den ikke-biologiske kvinnen i paret som medmor, med automatisk foreldreskap som følge av loven, og ikke en adopsjonsprosedyre.

 

Sentrale argumenter for felles ekteskapslov var å motarbeide diskriminering og sikre rettighetene til barn i homofile familier. Med referanse til farskapsutvalgets mandat hvor terminologien "like rettigheter" igjen koples til foreldrenes seksuelle orientering - vi antar at det her menes sosiale foreldre - frykter vi at departementet legger føringer for hvordan utvalget skal forstå begrepene like rettigheter og diskriminering.

 

I Ot.prp.nr 33, side 10, diskuterer departementet om barnekonvensjonens artikkel 2 om forbud mot diskriminering av barn kan anvendes som argument for å innføre de delene av reformen felles ekteskapslov som innebærer automatisk foreldreskap til ikke-biologisk foreldre.

 

Vi oppfatter at departementet forsøker å skape det inntrykk at dagens rettsstilling for barn i homofile familier ikke ivaretar disse barnas rettigheter. I kontrast til dette må departementet likevel erkjenne at homofile og deres barn ikke er diskriminert med dagens lovgivning:

 

Barnekonvensjonen legger til grunn et vidt familiebegrep. Men av dette alene kan det ikke sluttes at manglende likestilling av barn med likekjønnede foreldre vil være diskriminerende. I lys av den ulike holdningen som finnes til dette spørsmålet i alle de land som har ratifisert konvensjonen, er det vanskelig å tenke seg at den generelt skal tolkes slik at ulikheter på dette området vil være å anse som diskriminering etter konvensjonen.

Ot.prp.nr 33 (2007-2008) side 11, venstre spalte

 

På tross av det siterte er hovedinntrykket at departementet strekker seg etter den forhåndsvalgte konklusjon at rettighetene til barn i homofile familier ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Denne vurderingen preger også mandatet som er skrevet til farskapsutvalget.

 

Barnekonvensjonens artikkel 2 er tolket og utlagt i retning av at barn i homofile familier er diskriminert. Departementet, nettverk i de politiske partiene, enkelte forskningsmiljøer, interessegrupper og faginstanser som Barneombudet, har sluttet opp om denne forståelsen. Vi mener at dette bidro til Stortingets vedtak i juni som medfører at enkelte barn ved lov taper rettigheter til mor og far som gjelder for andre barn.

 

Den gruppen vi sikter til er barn som blir til ved assistert befruktning til lesbiske. Forutsetningen er at befruktningen skjer ved en EU/EØS godkjent klinikk som gir barnet rett til innsyn i fars identitet.

 

Biologisk foreldreskap

 

Nordisk nettverk for ekteskapet merket seg innlegget til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring ved utvalgets høring den 18. september. LLH hevdet at barnekonvensjonen ikke sier noe om det biologiske prinsipp som utgangspunkt for foreldreskap. Vi avviser denne fremstillingen av barnekonvensjonen og øvrige forsøk på å redusere det biologiske prinsipp for hvordan samfunnet forstår foreldrebegrepet. Det vises igjen til Ot.prp.nr 33 side 11, hvor departementet formulerer følgende:

 

Bortsett fra artikkel 7 (i barnekonvensjonen - vår merknad), som blant annet gjelder retten til å kjenne sine biologiske foreldre...

Ot.prp.nr 33 (2007-2008) side 11, venstre spalte, linje 8

 

Vi mener ikke at det biologiske prinsipp er det eneste kriteriet som etablerer relasjonen foreldre - barn. Både barnekonvensjonen og den norske barneloven beskriver en bredde av vesentlige forutsetninger for en god og trygg oppvekst for barn. Dersom barnets biologiske foreldre av forskjellige årsaker ikke oppfyller sine forpliktelser, har samfunnet rett og plikt til å gripe inn med støttetiltak eller tilrettelegge for at andre kan overta foreldreansvaret. Dessuten har en rekke andre instanser enn foreldrene ansvar for å gi barn trygge og gode livsvilkår: Oppvekstinstitusjoner som barnehage og skole, familie, venner og andre personer enn foreldrene. Samfunnsinstitusjoner som medier, domstoler og andre som ved sin utøvelse har effekt på barnets situasjon har også et ansvar de ikke kan fraskrive seg.

 

Mangfoldet av personer og institusjoner med omsorgsforpliktelser og ansvar overfor barn, og komponenter som kreves for å oppfylle kravene til trygghet for barn, ekskluderer likevel ikke det faktum at internasjonale konvensjoner og nasjonal norsk lovgivning til nå har det biologiske prinsippet som fundament.

 

Den realitet at en del barn i Norge lever i familier med homofile par som primære omsorgspersoner kan ikke begrunne at fundamentet for hvordan vi til nå har forstått og lovregulert familieinstitusjonen skal endres.

 

Spørsmål om foreldrebegrepet

 

Sommeren 2007 søkte Nordisk nettverk for ekteskapet avklaring av foreldrebegrepet i Barnekonvensjonen, og kontaktet en rekke instanser i Norge og utlandet. Vi er bekymret over at norske instanser med særlig kompetanse på barns rettigheter ikke synliggjør at automatisk foreldreskap til ikke-biologisk foreldre er problematisk i forhold til barnekonvensjonen. Følgende to spørsmål ble stilt:

 

1.       Henviser barnekonvensjonens forståelse av foreldreskap til biologiske foreldre?

 

2.       Vil en systematisert anvendelse av assistert befruktning for lesbiske par, jfr. ny ekteskapslov, komme i konflikt med artikkel 7.1?

 

Norsk senter for menneskerettigheter

 

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter med en særskilt rolle for å sikre at internasjonalt vedtatte normer for menneskerettigheter respekteres og oppfylles av norske myndigheter. SMR skulle avgi høringsuttalelse til forslaget om felles ekteskapslov og ville derfor ikke besvare spørsmålet.

 

Barneombudet

 

Spørsmålene ble også sendt til Barneombudet, fordi vi ønsket faglig hjelp til å avklare vesentlige begreper i arbeidet med vår egen høringsuttalelse til felles ekteskapslov. Tross en rekke purringer ble henvendelsen først besvart da Barneombudet leverte sin egen høringsuttalelse til felles ekteskapslov.

 

Barneombudets uttalelse til felles ekteskapslov dokumenterer at ombudet har brutt sin egen lov og instruks ved ikke å berøre problemstillinger som oppstår mellom norsk lov og barnekonvensjonens artikkel 7.1 ved innføring av automatisk foreldreskap til ikke-biologisk foreldre. Tvert i mot argumenterer ombudet for en mer vidtgående reform enn departementet hva angår avvik fra det biologiske prinsipp, ved å foreslå at medmor skal kunne vedgå medmorskapet. Lov og instruks for Barneombudet presiserer at ombudet skal følge med i at norsk rett er samsvar med internasjonale forpliktelser, som barnekonvensjonen.

 

Barneombudets svar til Nordisk nettverk for ekteskapet refereres her:

 

Angående barnekonvensjonen artikkel 7

 

Du stiller to spørsmål. For det første spør du om barnekonvensjonens forståelse av foreldreskap henviser til biologiske foreldre.

 

Artikkel 7 gir barnet så langt det er mulig rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Det fremgår ikke av bestemmelsens ordlyd om det her siktes til bare biologiske foreldre, eller om også andre som har en foreldrerolle omfattes. En vid forståelse av begrepet foreldre i artikkel 7 vil sammenfalle med slik det er naturlig å tolke begrepet i andre artikler i konvensjonen, eksempelvis artikkel 9 (om separasjon fra foreldre) og artikkel 10 (om familiegjenforening). Det sentrale i disse bestemmelsene er å skjerme barnet mot separasjon fra personer som innehar en foreldrerolle.

 

Man finner støtte for en slik tolkning av konvensjonen i Unicef Implementation Handbook for the Convention on the Rights of the Child s. 117. Her fremgår det at begrepet ”foreldre” i artikkel 7 har blitt forstått til både å inkludere biologiske foreldre, personer som rettslig sett anses å være foreldre ved fødsel (eksempelvis fedre som er gift med mor på fødselstidspunktet) og barnets sosiale foreldre (personer som har hatt omsorg som foreldre for et barn i barndommen). Det sentrale er med andre ord at barnet har hatt en tilknytning til personene som foreldre, og begrenser seg ikke til kun omfatte biologiske foreldre. 

 

Du spør også om en systematisert anvendelse av assistert befruktning for lesbiske par vil komme i konflikt med artikkel 7 (1). Dette vil så vidt vi forstår være et spørsmål om artikkel 7 er til hinder for at myndighetene legger til rette for assistert befruktning fordi myndighetene dermed vil bidra til at barn fødes uten at det legges opp til at barnet skal ha en relasjon til den biologiske faren.

 

Barneombudet kan ikke se at det er av relevans i denne sammenheng om det er snakk om heterofile eller lesbiske par som får assistert befruktning. Spørsmålet knytter seg snarere til i hvilken grad artikkel 7 vil være til hinder for at man benytter anonyme sæddonorer. Ny bioteknologilov fra 2003 opphevet muligheten for å benytte anonyme sæddonorer i Norge.

 

Det ble i utarbeidelsen av loven lagt stor vekt på barnets rett til å kjenne sine foreldre etter barnekonvensjonen artikkel 7. Barn har dermed rett til å få vite sædgivers identitet når barnet fyller 18 år. Foreldre, både biologisk mor - og eventuell sosial far eller mor - har et særlig ansvar for å gi barnet mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet ber farskapsutvalget merke seg at svar fra det norske Barneombudet skiller seg fra de etterfølgende ved uvesentliggjøringen av det biologiske foreldreskapet.. Vi videreformidler vår oppfatning av Barneombudets rolle i å svekke barnets rettigheter og det biologiske foreldreskapet, fordi Barneombudet antas å bli en aktør i den videre prosess knyttet til farskapsutvalget.

 

Danske UNICEF:

 

Umiddelbart opererer konventionen med det snævre familiebegreb dvs. kernefamilien og dermed de biologiske forældre. Der var en del international polimik omkring denne definition, da konventionen blev vedtaget i 1989, og jeg ved ikke, om det kan tænkes, at forskellige lande definerer "forældrer" forskelligt.

 

Institut for menneskerettigheder i Danmark:

 

Efter min vurdering må forældrebegrebet som udgangspunkt forstås som de biologiske forældre. Af forskellige årsager kan forældrerollen erstattes af ”legal guardians” (dødsfald m.v.), men udgangspunktet er de biologiske forældre (genetiske forældre, fødselsgivende moder, samt fader der påtog sig forældrerollen gennem samliv med moderen ved fødslen). Mange lande har foretaget en reservation til art. 7, så det er anbefalelsesværdigt at undersøge om dette er tilfældet, når man kigger på definitionen af forældre. Ved adoption eller sæddonation og hemmeligholdelse af fædrene ophav er Børnekomiteen kritisk overfor denne politik.

 

Komiteen har nævnt i Concluding Observations i forhold til sæddonation:

 

 “Concerning the right of the child to know his or her origins, the Committee notes the possible contradiction between this provision of the Convention [art. 7] with the policy of the State Party in relation to artificial insemination, namely in keeping the identity of sperm donors secret” (Norway IRCO, Add. 23, para 10. See also Denmark IRCO, Add. 33, para 11).

 

Og i forhold til adoption:

 

”… With reference to art. 3 and 7 of CRC the Committee recommends that the State Party consider amending its legislation to ensure that information about date and place of birth of adopted children and their genetic parents are preserved and, where possible, made available to these children upon request and when in their best interest.” (Georgia IRCO, Add. 124, paras. 38 and 39.m og andre)”

 

Som det kan se ser kritikken ved adoption noget mindre, men alligevel påpeges det.

 

Jeg mener ikke at de lande du nævner har foretaget reservation i forhold til art. 7. Norge udtalt kritik af andre landes reservation (eks. Iran).

 

Redd Barna - Norge:

 

Redd Barnas arbeid i Norge bygger på FNs konvensjon om barns rettigheter men har ikke kommentert den politiske prosessen knyttet til felles ekteskapslov. Vi synes det er påfallende at organisasjonen ikke engang bidro til debatt omkring automatisk foreldreskap til ikke-biologisk jf de rettigheter som barnekonvensjonen gir alle barn til å kjenne og få omsorg fra sine foreldre.

 

Spørsmål 1: Artikkel 7 slår fast at barnet fra fødselen av har rett til å kjenne sine foreldre, så langt det er mulig. Det er i juridisk litteratur antatt at det artikkelen tar sikte på, er retten til kunnskap om sine biologiske foreldre. Retten til å kjenne sine foreldre som artikkel 7 gir barnet, gjelder bare ”så lang det er gjørlig”. Hva som er "gjørlig", vil bero på forholdene i det enkelte land.

 

Spørsmål 2: Under forarbeidende til barnekonvensjonen ble ikke kunstig inseminasjon diskutert. Det vil derfor være opp til hvert enkelt land å tolke artikkelen på dette punkt.

 

Sveriges Barneombudsman:

 

Jag har läst ditt e-postbrev med frågor föräldrabegreppet och dess betydelse enligt FN:s konvention om barnets rättigheteter (barnkonventionen). Texten i artiklarna 7, 8 och 9 i konventionen utgår från det biologiska föräldraskapet.  Det sociala föräldraskapet omnämns inte uttryckligen i barnkonventionens artiklar. I Unicefs Implementation Handbook betonas dock att begreppet ”föräldrar” i artiklarna 7 och 8 ska tolkas att innefatta både genetiska, biologiska och psykologiska föräldrar.1[1]

 

 Ett objektivt svar på hur assisterad befruktning ska värderas i enlighet med barnkonventionen bör du söka i Implementation Handbook eller i kommentarer och protokoll från Barnrättskommittén i Geneve, The UN Committee on the Rights of the Child.

 

Utenriksdepartementet i Oslo:

 

Hei, jeg kan dessverre ikke gi deg et kort svar på dette. Under følger en redegjørelse for teksten i artikkel 7. Da denne konvensjonsteksten ble opprettet, var det i utgangspunktet biologiske foreldre man hadde i tankene, for å sikre stabilitet for barn gjennom kunnskap om sitt opphav. Mange land ønsket å reservere seg mot teksten pga hemmelig adopsjon og beskyttelse for donorer. De viste også til at artikkel 9 handler om barnas rett til å ikke bli atskilt fra sine foreldre. Dermed ble teksten "as far as possible" inkludert.

 

I Norge, når det gjelder sæddonorer og anonymitet, trådde en bestemmelse i kraft i 2005 som slår fast at barn født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd har ved fylte 18 år rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Endringene har sin bakgrunn i anbefalinger fra FNs barnekomite og en fornyet fortolkning av barnets rett til å kjenne sine foreldre etter barnekonvensjonens artikkel 7.1.

 

Grunnen til den oppmerksomhet vi gir forståelse av foreldrebegrepet, er håp om at farskapsutvalget skal merke seg den svake utreding hittil av automatisk foreldreskap til ikke-biologisk foreldre og sikre en mer omfattende utredning av dette temaet enn det som lå til grunn for Ot.prp.nr 33 (2007-2008).

 

FNs barnekonvensjon og artikkel 7.1 er åpenbart gjenstand for en bredde av nasjonale fortolkninger, men hvis spennvidden blir for stor nasjonalstatene i mellom, risikerer barnekonvensjonen å miste innflytelse som internasjonal standard for barns rettigheter. En felles internasjonal forståelse av foreldrebegrepet er etter vår oppfatning en nødvendig minimumsstandard som Norge ikke bør utfordre.

 

Vi mener ikke at det foreligger en klar fasit på hvordan automatisk foreldreskap til ikke-biologisk foreldre skal forstås i forhold til barnekonvensjonen. Nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner utvikles, forstås og tolkes i takt med samfunnsendringer, kulturelle og politiske trender. Det er imidlertid viktig at sentrale endringer i hvordan vi forstår de begrepene som former barnekonvensjonen blir synliggjort og diskutert i en bred samfunnsdebatt. Vi håper farskapsutvalgets arbeid kan bidra til dette.

 

Morskap og farskap

 

Barneloven fastslår at barnets mor er den kvinnen som føder barnet. Avtaler om føde barn for en annen kvinne er ikke bindende. Bioteknologiloven forbyr donasjon av egg fra en kvinne til en annen. Norsk lov forbyr dermed surrogatmorskap, og fastslår biologisk mor er barnets mor.

 

Farskap fastsettes etter barneloven på tre måter:

 

·         Ved ekteskap: Den mann moren er gift med ved fødselen, pater est-regelen, jf. barneloven § 3

·         Ved erkjennelse, jf. barneloven § 4

·         Ved dom, jf. barneloven § 6

 

Farskapet er gjenstand for en omfattende regulering i barneloven. Reglenes utgangspunkt er at farskapet skal bygge på det biologisk sannsynlige. For å unngå merarbeid og unødig uro er det gjort noen forenklinger. Om det farskapet som følger av barneloven stemmer med den biologiske sannhet, blir ikke etterprøvd annet enn der noen bestrider det. Norsk lov legger altså til grunn at biologisk far er barnets far.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet mener at det fortsatt må være grunnleggende at biologisk mor og biologisk far er barnets rette foreldre. Avvik fra dette må i første rekke bygge på en adopsjonsprosedyre, og de unntak som er ivaretatt med dagens forståelse av unntaksformuleringen i barnekonvensjonen artikkel 7.1.

Vi er ikke enige i at informasjon til barnet når det fyller 18 år om biologisk fars identitet er en tilfredsstillende minimumsstandard for hvordan Norge heretter skal forstå barnekonvensjonens rett til omsorg og kjennskap til biologiske foreldre.

 

Pater est

 

På tross av at norsk lov legger til grunn at både morskap og farskap bygger på det biologiske prinsipp, ble automatisk medmorskap til ikke-biologisk mor i lesbisk par blant annet begrunnet i at dagens pater est / farskapspresumpsjon skulle utvides til en foreldreskapspresumpsjon:

 

På denne bakgrunn og ut fra hensynet til partene og likestillingshensyn vil departementet opprettholde forslaget om at foreldreskap for lesbiske skal fastsettes på samme måte som for heterofile ektepar. Gjeldende farskapspresumpsjon utvides til en foreldreskapspresumpsjon.

Ot.prp.nr 33 (2007-2008) side 72, høyre spalte

 

Pater est er med dette utvidet til forhold som åpenbart ikke kan være forankret i biologiske forhold. Dette har skapt et press på hvordan norsk lov skal forstå hvem som er barnets mor og far. Vi forstår mandatet som er gitt til farskapsutvalget på denne bakgrunn.

 

Med de vedtatte endringene i bioteknologiloven og barneloven har det oppstått et juridisk vakuum som departementet og interessegrupper ønsker å utnytte til å skape en ny rettstilstand der det biologiske prinsipp for foreldreskap utfordres. I dag skjer dette i stor grad begrunnet i en homofil rettighetsargumentasjon.

 

Konsekvensene ved å forlate den grunnleggende biologiske forståelsen av familie og foreldreskap strekker seg utover spørsmål knyttet til homofiles rettigheter. Det argumenteres blant annet for:

 

 

Vi er klar over at pater est allerede kommer til anvendelse ved ett unntakstilfelle fra det biologiske prinsipp. Assistert befruktning til heterofile par med sæddonor er imidlertid et avgrenset område som ikke kan begrunne en utvidet foreldreskapspresumpsjon med innføring av medmorskap og videre utfordring av det biologiske prinsippet, slik Departementet legger opp til i farskapsutvalgets mandat.

 

Universelle og like rettigheter - eller ulike rettigheter

 

Nordisk nettverk for ekteskapet avviser at barn i familiekonstellasjoner som avviker fra den biologiske kjernefamilien er diskriminert dersom det biologiske prinsippet opprettholdes. Departementet og Stortingets flertall mener på sin side at medmor, som trer i stedet for biologisk far, sikrer barns rettigheter.

 

Med en slik regel oppnår man at disse barna likestilles med andre barn i måten foreldreskapet fastsettes på og medmor får følgelig alle rettigheter som en far som er gift med barnets mor har.

Ot.prp.nr 33 (2007-2008) side 72, høyre spalte

 

Vår vurdering er at det oppstår en uendelighet av logiske brister, prinsipielle paradokser og svekkelse av barnets rettigheter, dersom det biologiske prinsipp som fundament oppheves.

 

Dette bekreftes allerede ved de endringer i barneloven som ble vedtatt i juni. I strid med påstandene om diskriminering av barn i homofile familier, så gir både FNs barnekonvensjon og den norske barneloven universelle og like rettigheter til alle barn i Norge. Herunder også barn i homofile familier.

 

Partnerskapsloven og adopsjonsloven har særlige rettsregler som åpner for at den ikke-biologiske foreldren i det homofile paret kan adoptere partnerens barn. Dette er en mer korrekt strategi for lovregulering: Fastslå grunnleggende prinsipper og rettigheter som står fast for alle, med oppfølgende regulering som fanger opp situasjoner og personer der den primære lovgivningen ikke lar seg gjennomføre fullt ut.

 

Forskjellen i rettsregler dokumenteres ved at barneloven fra 1. januar 2009 innfører automatisk foreldreskap for den ikke-biologiske partneren i lesbisk forhold. Barnekonvensjonens artikkel 7.1 til kjennskap og omsorg fra sin far, og barnelovens kap. 2 til fastsettelse av biologisk farskap er dermed fraveket for deler av denne gruppen. Det skilles imidlertid mellom barn i den aktuelle kategorien. Retten til automatisk å få en medmor vil kun omfatte barn som unnfanges ved EU/EØS-godkjent klinikk i Norge eller utlandet, forutsatt at sæddonors identitet blir tilgjengelig for barnet når det fyller 18 år.

 

Stortinget har altså vedtatt å forlate universelle og like rettigheter. Etter 1. januar 2009 vil barnets rettigheter jf. barnekonvensjonen og barneloven variere fra barn til barn avhengig av hvordan barnet er unnfanget.

 

Tallfesting

 

Nordisk nettverk for ekteskapet anmoder farskapsutvalget om å sikre grundig underliggende dokumentasjon for de utredninger og etterfølgende anbefalinger som utvalget vil presentere. En rekke problemstillinger som er beskrevet i farskapsutvalgets mandat bør tallfestes i utvalgets utredning:

 

·         Hvor mange barn hentes til Norge etter assistert befruktning og bruk av surrogatmor i utlandet?

·         Hvilke konkrete situasjoner utfordrer det biologiske prinsipp, og hva er omfanget av disse?

·         Hvilke teknologiske og samfunnsmessige endringer sikter departementet til i mandatet, og hva er det konkrete omfanget av disse?

·         Hvilke situasjoner tilsier at dagens pater est evt. skal forlates, og hva er omfanget av disse?

 

Bakgrunnen for at vi understreker dette, er at utredningsinstruksens retningslinjer for konsekvensanalyser og tallfesting åpenbart ikke ble fulgt før Stortingets vedtak av Ot.prp.nr 33 (2007-2008). En lang rekke mulige situasjoner begrunnet Stortingets vedtak av reformen i juni, uten at noen av de aktuelle situasjonene var konsekvensutredet eller tallfestet.

 

Statistisk Sentralbyrå opplyste for eksempel til Nordisk nettverk for ekteskapet at det pr. 1. januar 2007 var 241 barn, 18 år og yngre, som levde med mor eller far som var registrert partner. Tallet dekket ikke hele gruppen barn som kan tenkes å leve med homofile foreldre. Samboere av samme kjønn eller enslige homofile som lever med barn har SSB ikke mulighet til å inkludere. SSB vet heller ikke hvor mange barn som en eller annen gang i løpet av oppveksten lever i slike familiekonstellasjoner.

 

Barne- og likestillingsdepartementet involverte ikke SSB i forbindelse med prosessen som ledet frem til vedtaket av felles ekteskapslov. Vi anmoder farskapsutvalget om en mer grundig og dokumentert utredning.

 

Teknologiske og samfunnsmessige endringer

 

Farskapsutvalget er i mandatet gitt i oppdrag å bidra til et regelverk som er tilpasset de teknologiske og samfunnsmessige endringer. Vi anmoder utvalget om å være konkrete i sin gjennomgang av hvilke teknologiske og samfunnsmessige endringer som eventuelt krever endringer i dagens regelverk.

 

Det kan ikke være slik at enhver teknologisk nyvinning kan kreve å bli tatt i bruk. Tvert i mot kan det like gjerne være en aktuell utfordring å sette grenser mot de mulighetene som åpner seg med ny teknologi. De muligheter som nye teknologier for assistert befruktning åpner for bør ikke nødvendigvis implementeres i norsk lov, og legge premiss for ny lov.

 

Mye av utviklingen innen internasjonal surrogatmorindustri bygger etter det vi forstår ikke på ny teknologi, men kommersialisering av tradisjonelle og kjente metoder for assistert befruktning.

 

Slike samfunnsmessige endringer kan etter vår mening ikke avgjøre at Norge opphever lovgivning som har ivaretatt barnets rett til mor og far. Tvert i mot burde Norge heller ta internasjonalt initiativer for å sikre at barns rettigheter. Som vi nevnte i den åpne høringen har Norge en aktiv holdning internasjonalt for å motvirke at land og regioner iverksette nasjonale eller regionale særkrav i reguleringen av skipsfart. Hvorfor kan ikke Norge på samme måte ta initiativ overfor Danmark og andre land som har anonymitet for sæddonor, eller India og stater i USA hvor surrogatmorordningen er kommersialisert?

 

Norge bør ikke justere nasjonal lovgiving for å gi borgere automatisk foreldreskap etter bruk av forskjellige metoder for assistert befruktning som ikke er aksepter i Norge. Vi er også svært kritiske til en utglidning i hvilke ordninger for assistert befruktning som aksepteres i Norge, for å sikre automatisk foreldreskap til ikke-biologisk foreldre på denne måten.

 

Det er et paradoks at samtidig som Barne- og likestillingsdepartementet kjører kampanjen mot menneskehandel, så ber departementet utvalget om å utrede hvordan barn som hentes til Norge med bakgrunn i internasjonal surrogatmorindustri kan få automatisk og lovregulert foreldreskap i Norge.

 

Kjernefamilien utfordres

 

Vår vurdering er at den biologisk forankrede kjernefamilien utfordres av interessegrupper, nettverk innen de politiske partiene, kapitalkrefter og medie- og underholdningsuniverset. Vi har imidlertid ikke problemer med å se at utfordringen av kjernefamilien på mange områder er nødvendig.

 

Etableringen av individer og familier som forbrukere i kommersiell kontekst styrker identitetsprosesser der individet og familien fremstår som grunne og uten integritet. Forkjempere for tradisjonelle familieverdier som ikke erkjenner dette kan bidra til konformitets- og vellykkethetskrav som utløser sterke motreaksjoner.

 

Vi ser at mange som faller utenfor en tradisjonell kjernefamiliesjablong gir motstand til denne. Også mange innenfor en tradisjonell kjernefamilie kjenner seg ikke igjen i - eller vil ikke identifiseres med - stereotype beskrivelser av det indre livet i kjernefamilien og normen for hvordan dette bør være.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet mener det er mulig å forankre noen prinsipper som åpenbare, grunnleggende og retningsgivende for familieinstitusjonen, samtidig som vi åpner for en mer avslappet dialog mellom en stor bredde av familiekonstellasjoner. Det må f.eks være mulig å fastholde at barnets rett til far og mor jf. barnekonvensjonen, bygger på retten til biologisk far og mor, samtidig som de familier hvor dette ikke er realisert likevel opplever aksept og bekreftelse. Forutsetningen er naturligvis at de aktuelle familiene ikke bygger på straffbare handlinger, som f.eks kjøp av barn utenfor lovlig adopsjonsprosedyre.

 

Vi antar at hele mangfoldet av familier henter positive verdier, identitet og selvforståelse ved å relatere seg til den biologiske kjernefamilien som fremkommer av FNs barnekonvensjon og norsk lov. Det er ikke gitt at opphevelsen av dette fundamentet er nødvendig for å gi likeverd og anerkjennelse til andre familieformer. Alle kan komme til å tape på at vi opphever den biologiske familien som norm.

 

Kjønnsforskning og postmodernisme

 

Vårt ønske om en mer åpen erkjennelse av et mangfold av familiekonstellasjoner og dialog mellom disse betyr ikke at vi anerkjenner den teori- og begrepsdannelsen som gir kraft til de politiske prosessene som nå endrer juridiske rammebetingelser og samfunnets begrepsforståelse på familieområdet.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet sikter her til teori- og begrepsutvikling innenfor fagfeltet kjønnsforskning og postmoderne ideologi. Vi savner åpenhet og synliggjøring av det aktuelle teoretiske og ideologiske univers.

 

Vi håper og anmoder farskapsutvalget om å bruke noe tid på å vurdere underliggende teoretiske strømninger og forståelsessystemer som inspirerer mandatet og den retning oppdragsgiver ønsker at utvalget skal peke ut ved sine anbefalinger i den kommende NOU. Dette bør kunne gjøres uavhengig av hvordan utvalgets medlemmer forøvrig forholder seg en postmoderne, poststrukturalistisk beskrivelse av samfunnsforhold.

 

Det kan være en spennende reise å anse virkeligheten som utilgjengelig for tradisjonell vitenskapelig metode og forskning - til fordel for en dynamisk forståelse der begreper og språk i endring, politisk maktkamp og endringsstrategier former forståelsen.

 

Vi kritiserer likevel at begreper på familieområdet som i generasjoner har hatt kjent innhold formateres på bakgrunn av en postmoderne forståelse. Aktuelle begreper er kjønn, familie, foreldre og forplanting. Det er noe paradoksalt at barns objektive rettigheter settes i spill av ideologi og teoridannelse med et problematisk forhold til ideen om at noe er objektivt. Det faktum at sentrale kompetansemiljøer ikke kan beskrive hvordan begrepet foreldre skal forstås, bør vekke bekymring.

 

Kjønnsforskningsprogrammet

 

Norges forskningsråd står bak kjønnsforskningsprogrammene 2001 - 2007 og 2008 - 2012. Det tidligere programstyret opplyste at programmet er grunnlag for feminisme og politikkutforming. Den sosiale konstruksjonen av kjønn er et sentralt tema. Beskrivelsen av begrepet kjønn som sosial konstruksjon legger i seg selv et premiss for hvordan reelvante fagmiljøer vil hevde at farskaps- og foreldreskapsreglene i nasjonalstatens barnelov skal utformes.

 

Kjønnsforskningen har uttalte endringsambisjoner som drivkraft for samfunnsdebatten. Programplanen for 2001 - 2007 viser til behovet for grunnleggende og kritisk kjønnsforskning med tanke på politikkutforming.

 

Noen teksteksempler:

 

- Vi legger veldig stor vekt på det biologiske foreldreskapet i vårt samfunn, nettopp fordi vi har utviklet naturvitenskapelige metoder som definerer hva fellesskapet er. Men hva da med det sosiale fellesskapet? Flertallet av de homofile fedrene jeg intervjuet hadde opplevd at mødrene hadde gått fra hverandre, og de sosiale mødrene har i de fleste tilfellene ikke noen klar juridisk status i denne sammenhengen. Dette peker videre, ettersom dette jo også er noe heterosamfunnet sliter med. Hvor mange er det ikke som er sosiale foreldre i skilte familier, og i hvor stor grad ønsker man å regulere deres foreldreskap? Pr. i dag har de ingen autonomi som foreldre

Kjønnsforsker Arnfinn Andersen på nettstedet www.kjonnsforskning.no

 

Lovgivningsprosesser er en type idedrama, hvor ulike idealer, oppfatninger og forventninger til loven konfronteres med hverandre. Selve lovteksten er resultatet av denne striden. I barnelovgivningen, som her også inkluderer relevante deler av folketrygdloven, finnes det idealer og prinsipper som «tøyer» lovverket i forskjellige retninger. De fem viktigste har forskeren kalt for «barnets beste» (barnets interesser skal veie tyngst i rettsavgjørelser), «det biologiske prinsipp» (såkalte sosiale foreldre får ikke juridiske rettigheter), «enige foreldre» (foreldrene kan selv bli enige om omsorgsordninger), «det likestilte foreldreskapet» (mødre og fedre skal ha like rettigheter og plikter) og «morens ‘rettigheter’» (mødre skal likevel ha visse privilegier). Disse står i et spenningsforhold til hverandre.

Fra prosjektet "Visjon, situasjon, utfordring. Likestilling og barnelovgivning i Norge"

 

Nye medieteknologier betinger samtidens forståelse av kjønn og skaper muligheter for overvinnelse av den biologiske kroppen. På internett, i cyberspace og i visuelle og akustiske medier blir kjønnet konstituert som foranderlig tegn. På liknende måter forholder det seg med den kroppslige kjønnserfaringen, der biologisk kjønn ikke bare blir fantasert om som utbyttbar, men faktisk kan bli endret gjennom kjemiske eller operative inngrep. Denne utviklingen innebærer ikke bare at grensen mellom kjønnene, men også grensen mellom kropp og maskin, kropp og teknologi, er blitt flytende. Nye kroppsteknologier skaper nye problemstillinger, og det kreves en fornyet refleksjon over deres muligheter og konsekvenser.

Fra programplanen for "Program for kjønnsforskning 2008-2012"

 

Vår tids samlivsformer er i stadig endring og omfatter alt fra storfamilien, kjernefamilien, hetero- og homoseksuelle parforhold, singelliv og kollektiver, til enslige med barn, homofile med barn, hennes barn og hans barn, osv. Relasjoner mellom mennesker er mer eller mindre formaliserte, og de befinner seg innenfor en sterkt ideologiserende del av kulturen. Intimitet, vennskap og omsorgsrelasjoner som ikke inngår i den private familien, hører også med i dette bildet, og krever større forskningsmessig oppmerksomhet enn før. Det skjer for tiden store endringer i synet på seksualitet, samlivsformer og intimitet, og det oppstår nye måter å skape relasjonelle bånd på mellom mennesker. Men selv om mye i dagens samlivsmønster ikke er “A4”, er den heterofile kjernefamilien fortsatt den vanligste formen og setter trolig de sterkeste premissene for normer for samliv. Hvordan dannes og omdannes familier og samlivsrelasjoner? Hvordan etableres og praktiseres vennskap og intimitet? Ny teknologi, økt geografisk mobilitet og etnisk mangfold påvirker dette. Endringene har dyptgående konsekvenser for foreldreskap, intimitetsformer, kjønns- og seksualitetsforståelser. Forskyvninger mellom det offentlige og det private gjør disse endringene til et sentralt anliggende i medier og kultur. Programmet inviterer til studier av samlivs- og vennskapsrelasjoner både i et historisk og samtidig perspektiv.

Fra programplanen for "Program for kjønnsforskning 2008-2012"

 

Det er vår vurdering at en postmoderne forståelse som grunnlag for politiske vedtak og lovgivning skaper risiko for demokratiet. Kan også demokratibegrepet dekonstrueres og nykonstrueres?

 

Vi mener at farskapsutvalget er oppnevnt i en kontekst av postmoderne tilnærming som vi her påpeker. Dette er en kritikk av departementet og ikke utvalget.

 

Farskapsutvalgets innstilling vil har betydning for hvordan barns rettigheter skal nedfelles i norsk lovgivning og hvordan Norge i fremtiden vil tolke internasjonale konvensjoner, som FNs barnekonvensjon.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet imøteser den videre prosessen i farskapsutvalget, og ser frem til den kommende NOU fra utvalget, som vi vil følge opp med høringsuttalelse.

 

Dersom utvalget åpner for flere høringsmøter eller annen dialog med interessegrupper, vil vi gjerne bli orientert om dette.

 

Dersom det er ønskelig med underliggende dokumentasjon på forhold vi her har omtalt, f.eks kopi av dialogen med Barneombudet og andre instanser som besvarte våre spørsmål, så oversende vi gjerne dette.

 

I denne omgang tillater vi oss å legge ved noen artikler fra Danmark, som dokumenterer hvordan barn som ble til ved assistert befruktning søker sitt biologiske opphav.

 

Oppsummering

 

1.       Det biologiske prinsipp fastslås som utgangspunkt for relasjonen foreldre- barn. Utvalget anmodes om å utrede den norske tolkningen av FNs barnekonvensjons bruk av foreldrebegrepet, med særlig fokus på artikkel 7.1 om barnets rett til omsorg og kjennskap fra sine foreldre

 

2.       Dagens regler for farskap i barneloven §§ 3,4 og 6 videreføres

 

3.       Pater est er en innarbeidet og god ordning som primær etablering av farskap og bør videreføres

 

4.       Pater est bør forbeholdes ekteskap, da sannsynligheten for sammenfall med biologisk farskap ikke anses å være tilsvarende ved samboerskap

 

5.       Nordisk nettverk for ekteskapet er skeptisk til en generell bruk av DNA for å fastslå farskap

 

6.       Farskapsutvalget anmodes om å gi noe oppmerksomhet til eventuelle forbindelseslinjer mellom det mandatet som er gitt til utvalget og fagmiljøer og ideologier som har inspirert mandatet

 

7.       Barnets rettigheter til kjennskap og omsorg til sine foreldre utredes i forhold til norsk lovgivning

 

8.       Barn som lever i familier der grunnleggende rettighetene ikke kan ivaretas, bør ivaretas med særlig regulering i form av lov eller forskrift, fremfor å endre rettighetene til samtlige barn

 

9.       Alle resonnementer og anbefalinger fra farskapsutvalget underbygges med tallfesting av de data og sammenhenger som legges til grunn

 

10.   Ikke alle teknologiske og samfunnsmessige endringer bør føre til et tilpasset regelverk

 

11.   Nordisk nettverk har ikke hatt kapasitet til å dypere inn i problemstilling knyttet til å fastslå farskap i tilfeller hvor far/påstått far er død, eller hvordan loven skal forholde seg til ulovlig innhentede biologiske prøver. Barnets beste bør avgjøre. Vi forstår barnets rett til kunnskap som barnets beste

 

Med vennlig hilsen

NORDISK NETTVERK FOR EKTESKAPET

 

 

 

Jan Halvor Harsem, informasjonsansvarlig                                Morten Dahle Andersen, rådgiver (sign)

Tlf.: 95 771199                                                                        Tlf.: 957 90 957

 

 

 

Vedlegg:

·         Artikler fra Kristeligt Dagblad om donorbarn som søker biologisk opphav

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NETTVERK FOR EKTESKAPET & NORDISK NETTVERK FOR EKTESKAPET

Internett: www.bevarekteskapet.no

Kontor: Gamle Drammensvei 227 · Asker Sentrum / Post: Postboks 23 · 1371 Asker · Norge

Konto i DNBNOR: 1602.47.51140 / driften av nettverket er gavebasert

Tlf: + 47 - 66 900450 / + 47 - 95 771199 / Faks: + 47 - 66 795736

Medlemskap: Benytt oppgitt kontaktinformasjon eller meld deg inn via www.bevarekteskapet.no