N O T A T
Dato: Tirsdag 21. oktober 2008
Fra: Nordisk nettverk for ekteskapet
Til: Farskapslovutvalget
Barne- og likestillingsdepartementet
Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo
Kontakt: Gitte Gulbrandsen
Epost: bqu@bld.dep.no
Tlf.: 22 242556
Sak: Kommentarer til
Farskapsutvalget
Nordisk
nettverk for ekteskapet viser til høringen torsdag 18. september 2008 i regi av
Farskapsutvalget og invitasjonen til å sende inn kommentarer til utvalget. Det
er positivt at utvalget har fått utvidet fristen for å levere sin NOU.
Nordisk
nettverk for ekteskapet ble etablert sommeren 2007 med formål å gi motstand til
innføring av felles ekteskapslov for enkjønnede og tokjønnede par i de
skandinaviske landene. Reformen felles ekteskapslov representerer en plattform for
nye politiske prosesser som utfordrer en tradisjonell forståelse av familien og
relasjonen foreldre - barn. Mandatet til farskapsutvalget er eksempel på dette.
Vi har derfor besluttet å opprettholde og videreføre Nordisk nettverk for
ekteskapet som deltaker i slike politiske prosesser.
Nettverket
er foreløpig organisert som en kampanjegruppe finansiert ved gaveinntekter, men
forbereder en mer formell tilknytning fra støttemedlemmer. Vår legitimitet er
basert på flere former for tilslutning: Gaver, støtteerklæringer, oppfordringer
fra andre grupper om å ivareta funksjon som kanal inn i politisk miljø.
I
kontakt til det politiske miljø har vi hevdet at farskapsutvalgets mandat burde
vært en del av forarbeidene til Ot.prp.nr. 33 (2007-2008) om felles
ekteskapslov, som ble vedtatt uten NOU eller stortingsmelding.
Av
mandatet fremgår følgende:
·
Gjennomgå
barnelovens bestemmelser om farskap
·
Få
et regelverk som er tilpasset de teknologiske og samfunnsmessige endringer
·
Se
nærmere på barnelovens prosessuelle regler mht. fastsettelse av farskap
·
Komme
med forslag til regler som er bedre tilpasset bruken av DNA-analyse i
farskapssaker
·
Vurdere
regler for tilfeller der den som har vært regnet som far eller påstått far er
død
·
Vurdere
hvordan loven skal forholde seg til ulovlig innhentede biologiske prøver
·
Vurdere
om pater est-regelen i barneloven skal beholdes, og eventuelt utvides til samboere
·
Utgangspunkt:
FNs barnekonvensjon er innarbeidet i norsk lov - barns beste er grunnleggende
·
Drøfte
om det biologiske prinsipp ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle
grupper av barn
Farskapsutvalgets mandat
Farskapsutvalgets
mandat presiserer at barn har de samme menneskerettigheter og krav på den samme
juridiske beskyttelse uavhengig av foreldrenes samlivsform eller seksuelle
orientering. Vi slutter oss til denne presiseringen, men departementet hevder
implisitt at barns rettigheter varierer med foreldrenes samlivsform eller
seksuelle orientering. Vi deler ikke deler denne oppfatningen. Tvert imot
vurderer vi at lovgivningen i Norge beveger seg bort fra universelle og like
rettigheter til alle barn. I stedet etableres det stor variasjon og
tolkningsalternativer i rammebetingelsene i barneloven og FNs barnekonvensjon.
Et nytt kriterium for hvordan barnets rettigheter skal tolkes blir etter 1.
januar 2009 hvordan barnet er unnfanget.
Vi
mener dessuten at departementet burde redegjøre for hvordan foreldrebegrepet slik
det er benyttet i mandatet skal forstås. Definerer departementet allerede i
mandatet sosiale foreldre på linje med biologiske foreldre? Hevder
departementet allerede i mandatet at borgere som henter barn til Norge etter
alternative metoder for assistert befruktning internasjonalt, skal ha
automatisk foreldreskap hjemlet i barneloven?
Mandatet
som er gitt farskapsutvalget kan forstås som et ønske om å gjenskape balanse i
lovgivningen etter at endringene i barneloven i forbindelse med felles
ekteskapslov. Dette vil bare være mulig ved en videre drift bort fra det
biologiske prinsipp, med konsekvens at rettsreglene endres for samtlige borgere
i Norge.
Nordisk
nettverk for ekteskapet forstår det initiativ som er tatt ved etableringen av
farskapsutvalget og det mandat som er gitt utvalget på denne bakgrunn.
Like rettigheter
I
forbindelse med fremleggelsen av høringsnotatet til felles ekteskapslov i mai
2007 og senere Ot.prp. nr. 33 i samme sak, ble argumentet om like rettigheter
benyttet som argument for å avvikle adopsjonslovens og partnerskapslovens
bestemmelser som gir den ikke-biologiske foreldren i partnerskap anledning til
å adoptere partnerens barn. I stedet trer det fra 1. januar 2009 i kraft lovgivning
som gir lesbiske par rett til assistert befruktning, og etterfølgende etablerer
den ikke-biologiske kvinnen i paret som medmor, med automatisk foreldreskap som
følge av loven, og ikke en adopsjonsprosedyre.
Sentrale
argumenter for felles ekteskapslov var å motarbeide diskriminering og sikre
rettighetene til barn i homofile familier. Med referanse til farskapsutvalgets
mandat hvor terminologien "like rettigheter" igjen koples til
foreldrenes seksuelle orientering - vi antar at det her menes sosiale foreldre
- frykter vi at departementet legger føringer for hvordan utvalget skal forstå
begrepene like rettigheter og diskriminering.
I
Ot.prp.nr 33, side 10, diskuterer departementet om barnekonvensjonens artikkel
2 om forbud mot diskriminering av barn kan anvendes som argument for å innføre
de delene av reformen felles ekteskapslov som innebærer automatisk foreldreskap
til ikke-biologisk foreldre.
Vi
oppfatter at departementet forsøker å skape det inntrykk at dagens
rettsstilling for barn i homofile familier ikke ivaretar disse barnas
rettigheter. I kontrast til dette må departementet likevel erkjenne at homofile
og deres barn ikke er diskriminert med dagens lovgivning:
Barnekonvensjonen
legger til grunn et vidt familiebegrep. Men av dette alene kan det ikke sluttes
at manglende likestilling av barn med likekjønnede foreldre vil være
diskriminerende. I lys av den ulike holdningen som finnes til dette spørsmålet
i alle de land som har ratifisert konvensjonen, er det vanskelig å tenke seg at
den generelt skal tolkes slik at ulikheter på dette området vil være å anse som
diskriminering etter konvensjonen.
Ot.prp.nr
33 (2007-2008) side 11, venstre spalte
På
tross av det siterte er hovedinntrykket at departementet strekker seg etter den
forhåndsvalgte konklusjon at rettighetene til barn i homofile familier ikke er
tilstrekkelig ivaretatt. Denne vurderingen preger også mandatet som er skrevet
til farskapsutvalget.
Barnekonvensjonens
artikkel 2 er tolket og utlagt i retning av at barn i homofile familier er
diskriminert. Departementet, nettverk i de politiske partiene, enkelte forskningsmiljøer,
interessegrupper og faginstanser som Barneombudet, har sluttet opp om denne
forståelsen. Vi mener at dette bidro til Stortingets vedtak i juni som medfører
at enkelte barn ved lov taper rettigheter til mor og far som gjelder for andre
barn.
Den
gruppen vi sikter til er barn som blir til ved assistert befruktning til
lesbiske. Forutsetningen er at befruktningen skjer ved en EU/EØS godkjent
klinikk som gir barnet rett til innsyn i fars identitet.
Biologisk foreldreskap
Nordisk
nettverk for ekteskapet merket seg innlegget til Landsforeningen for lesbisk og
homofil frigjøring ved utvalgets høring den 18. september. LLH hevdet at
barnekonvensjonen ikke sier noe om det biologiske prinsipp som utgangspunkt for
foreldreskap. Vi avviser denne fremstillingen av barnekonvensjonen og øvrige forsøk
på å redusere det biologiske prinsipp for hvordan samfunnet forstår foreldrebegrepet.
Det vises igjen til Ot.prp.nr 33 side 11, hvor departementet formulerer
følgende:
Bortsett
fra artikkel 7 (i barnekonvensjonen - vår merknad), som blant annet gjelder
retten til å kjenne sine biologiske foreldre...
Ot.prp.nr
33 (2007-2008) side 11, venstre spalte, linje 8
Vi
mener ikke at det biologiske prinsipp er det eneste kriteriet som etablerer
relasjonen foreldre - barn. Både barnekonvensjonen og den norske barneloven beskriver
en bredde av vesentlige forutsetninger for en god og trygg oppvekst for barn.
Dersom barnets biologiske foreldre av forskjellige årsaker ikke oppfyller sine forpliktelser,
har samfunnet rett og plikt til å gripe inn med støttetiltak eller tilrettelegge
for at andre kan overta foreldreansvaret. Dessuten har en rekke andre instanser
enn foreldrene ansvar for å gi barn trygge og gode livsvilkår:
Oppvekstinstitusjoner som barnehage og skole, familie, venner og andre personer
enn foreldrene. Samfunnsinstitusjoner som medier, domstoler og andre som ved
sin utøvelse har effekt på barnets situasjon har også et ansvar de ikke kan
fraskrive seg.
Mangfoldet
av personer og institusjoner med omsorgsforpliktelser og ansvar overfor barn,
og komponenter som kreves for å oppfylle kravene til trygghet for barn,
ekskluderer likevel ikke det faktum at internasjonale konvensjoner og nasjonal
norsk lovgivning til nå har det biologiske prinsippet som fundament.
Den
realitet at en del barn i Norge lever i familier med homofile par som primære
omsorgspersoner kan ikke begrunne at fundamentet for hvordan vi til nå har
forstått og lovregulert familieinstitusjonen skal endres.
Spørsmål om
foreldrebegrepet
Sommeren
2007 søkte Nordisk nettverk for ekteskapet avklaring av foreldrebegrepet i
Barnekonvensjonen, og kontaktet en rekke instanser i Norge og utlandet. Vi er bekymret
over at norske instanser med særlig kompetanse på barns rettigheter ikke synliggjør
at automatisk foreldreskap til ikke-biologisk foreldre er problematisk i
forhold til barnekonvensjonen. Følgende to spørsmål ble stilt:
1.
Henviser
barnekonvensjonens forståelse av foreldreskap til biologiske foreldre?
2.
Vil
en systematisert anvendelse av assistert befruktning for lesbiske par, jfr. ny
ekteskapslov, komme i konflikt med artikkel 7.1?
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk
senter for menneskerettigheter (SMR) er Norges nasjonale institusjon for
menneskerettigheter med en særskilt rolle for å sikre at internasjonalt
vedtatte normer for menneskerettigheter respekteres og oppfylles av norske
myndigheter. SMR skulle avgi høringsuttalelse til forslaget om felles ekteskapslov
og ville derfor ikke besvare spørsmålet.
Barneombudet
Spørsmålene
ble også sendt til Barneombudet, fordi vi ønsket faglig hjelp til å avklare
vesentlige begreper i arbeidet med vår egen høringsuttalelse til felles
ekteskapslov. Tross en rekke purringer ble henvendelsen først besvart da Barneombudet
leverte sin egen høringsuttalelse til felles ekteskapslov.
Barneombudets
uttalelse til felles ekteskapslov dokumenterer at ombudet har brutt sin egen lov
og instruks ved ikke å berøre problemstillinger som oppstår mellom norsk lov og
barnekonvensjonens artikkel 7.1 ved innføring av automatisk foreldreskap til
ikke-biologisk foreldre. Tvert i mot argumenterer ombudet for en mer vidtgående
reform enn departementet hva angår avvik fra det biologiske prinsipp, ved å
foreslå at medmor skal kunne vedgå medmorskapet. Lov og instruks for
Barneombudet presiserer at ombudet skal følge med i at norsk rett er samsvar
med internasjonale forpliktelser, som barnekonvensjonen.
Barneombudets
svar til Nordisk nettverk for ekteskapet refereres her:
Angående
barnekonvensjonen artikkel 7
Du stiller
to spørsmål. For det første spør du om barnekonvensjonens forståelse av
foreldreskap henviser til biologiske foreldre.
Artikkel 7
gir barnet så langt det er mulig rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg
fra dem. Det fremgår ikke av bestemmelsens ordlyd om det her siktes til bare
biologiske foreldre, eller om også andre som har en foreldrerolle omfattes. En
vid forståelse av begrepet foreldre i artikkel 7 vil sammenfalle med slik det
er naturlig å tolke begrepet i andre artikler i konvensjonen, eksempelvis
artikkel 9 (om separasjon fra foreldre) og artikkel 10 (om
familiegjenforening). Det sentrale i disse bestemmelsene er å skjerme barnet
mot separasjon fra personer som innehar en foreldrerolle.
Man finner
støtte for en slik tolkning av konvensjonen i Unicef Implementation Handbook
for the Convention on the Rights of the Child s. 117. Her fremgår det at
begrepet ”foreldre” i artikkel 7 har blitt forstått til både å inkludere
biologiske foreldre, personer som rettslig sett anses å være foreldre ved
fødsel (eksempelvis fedre som er gift med mor på fødselstidspunktet) og barnets
sosiale foreldre (personer som har hatt omsorg som foreldre for et barn i
barndommen). Det sentrale er med andre ord at barnet har hatt en tilknytning
til personene som foreldre, og begrenser seg ikke til kun omfatte biologiske
foreldre.
Du spør
også om en systematisert anvendelse av assistert befruktning for lesbiske par
vil komme i konflikt med artikkel 7 (1). Dette vil så vidt vi forstår være et
spørsmål om artikkel 7 er til hinder for at myndighetene legger til rette for
assistert befruktning fordi myndighetene dermed vil bidra til at barn fødes
uten at det legges opp til at barnet skal ha en relasjon til den biologiske
faren.
Barneombudet
kan ikke se at det er av relevans i denne sammenheng om det er snakk om
heterofile eller lesbiske par som får assistert befruktning. Spørsmålet knytter
seg snarere til i hvilken grad artikkel 7 vil være til hinder for at man
benytter anonyme sæddonorer. Ny bioteknologilov fra 2003 opphevet muligheten
for å benytte anonyme sæddonorer i Norge.
Det ble i
utarbeidelsen av loven lagt stor vekt på barnets rett til å kjenne sine
foreldre etter barnekonvensjonen artikkel 7. Barn har dermed rett til å få vite
sædgivers identitet når barnet fyller 18 år. Foreldre, både biologisk mor - og
eventuell sosial far eller mor - har et særlig ansvar for å gi barnet mulighet
til å kjenne sitt biologiske opphav.
Nordisk
nettverk for ekteskapet ber farskapsutvalget merke seg at svar fra det norske
Barneombudet skiller seg fra de etterfølgende ved uvesentliggjøringen av det
biologiske foreldreskapet.. Vi videreformidler vår oppfatning av Barneombudets
rolle i å svekke barnets rettigheter og det biologiske foreldreskapet, fordi
Barneombudet antas å bli en aktør i den videre prosess knyttet til
farskapsutvalget.
Danske UNICEF:
Umiddelbart
opererer konventionen med det snævre familiebegreb dvs. kernefamilien og dermed
de biologiske forældre. Der var en del international polimik omkring denne
definition, da konventionen blev vedtaget i 1989, og jeg ved ikke, om det kan
tænkes, at forskellige lande definerer "forældrer" forskelligt.
Institut for
menneskerettigheder i Danmark:
Efter min
vurdering må forældrebegrebet som udgangspunkt forstås som de biologiske
forældre. Af forskellige årsager kan forældrerollen erstattes af ”legal
guardians” (dødsfald m.v.), men udgangspunktet er de biologiske forældre
(genetiske forældre, fødselsgivende moder, samt fader der påtog sig
forældrerollen gennem samliv med moderen ved fødslen). Mange lande har
foretaget en reservation til art. 7, så det er anbefalelsesværdigt at undersøge
om dette er tilfældet, når man kigger på definitionen af forældre. Ved adoption
eller sæddonation og hemmeligholdelse af fædrene ophav er Børnekomiteen kritisk
overfor denne politik.
Komiteen
har nævnt i Concluding Observations i forhold til sæddonation:
“Concerning the right of
the child to know his or her origins, the Committee notes the possible
contradiction between this provision of the Convention [art. 7] with the policy
of the State Party in relation to artificial insemination, namely in keeping
the identity of sperm donors secret” (
Og i forhold til adoption:
”… With reference to art. 3 and 7 of CRC the Committee
recommends that the State Party consider amending its legislation to ensure
that information about date and place of birth of adopted children and their
genetic parents are preserved and, where possible, made available to these
children upon request and when in their best interest.” (Georgia IRCO, Add. 124, paras. 38 and 39.m og andre)”
Som det
kan se ser kritikken ved adoption noget mindre, men alligevel påpeges det.
Jeg mener
ikke at de lande du nævner har foretaget reservation i forhold til art. 7.
Norge udtalt kritik af andre landes reservation (eks. Iran).
Redd Barna - Norge:
Redd
Barnas arbeid i Norge bygger på FNs konvensjon om barns rettigheter men har
ikke kommentert den politiske prosessen knyttet til felles ekteskapslov. Vi
synes det er påfallende at organisasjonen ikke engang bidro til debatt omkring
automatisk foreldreskap til ikke-biologisk jf de rettigheter som
barnekonvensjonen gir alle barn til å kjenne og få omsorg fra sine foreldre.
Spørsmål 1: Artikkel
7 slår fast at barnet fra fødselen av har rett til å kjenne sine foreldre, så
langt det er mulig. Det er i juridisk litteratur antatt at det artikkelen
tar sikte på, er retten til kunnskap om sine biologiske foreldre. Retten til å
kjenne sine foreldre som artikkel 7 gir barnet, gjelder bare ”så lang det er
gjørlig”. Hva som er "gjørlig", vil bero på forholdene i det
enkelte land.
Spørsmål 2:
Under forarbeidende til barnekonvensjonen ble ikke kunstig inseminasjon
diskutert. Det vil derfor være opp til hvert enkelt land å tolke artikkelen på
dette punkt.
Sveriges Barneombudsman:
Jag har
läst ditt e-postbrev med frågor föräldrabegreppet och dess betydelse enligt
FN:s konvention om barnets rättigheteter (barnkonventionen). Texten i
artiklarna 7, 8 och 9 i konventionen utgår från det biologiska
föräldraskapet. Det sociala
föräldraskapet omnämns inte uttryckligen i barnkonventionens artiklar. I
Unicefs Implementation Handbook betonas dock att begreppet ”föräldrar” i
artiklarna 7 och 8 ska tolkas att innefatta både genetiska, biologiska och
psykologiska föräldrar.1[1]
Ett
objektivt svar på hur assisterad befruktning ska värderas i enlighet med
barnkonventionen bör du söka i Implementation Handbook eller i kommentarer och
protokoll från Barnrättskommittén i Geneve, The UN Committee on the Rights of
the Child.
Utenriksdepartementet i
Oslo:
Hei, jeg
kan dessverre ikke gi deg et kort svar på dette. Under følger en redegjørelse
for teksten i artikkel 7. Da denne konvensjonsteksten ble opprettet, var det i
utgangspunktet biologiske foreldre man hadde i tankene, for å sikre stabilitet
for barn gjennom kunnskap om sitt opphav. Mange land ønsket å reservere seg mot
teksten pga hemmelig adopsjon og beskyttelse for donorer. De viste også til at
artikkel 9 handler om barnas rett til å ikke bli atskilt fra sine
foreldre. Dermed ble teksten "as far as possible"
inkludert.
I Norge,
når det gjelder sæddonorer og anonymitet, trådde en bestemmelse i kraft i 2005
som slår fast at barn født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd
har ved fylte 18 år rett til å få opplysninger om sædgivers identitet.
Endringene har sin bakgrunn i anbefalinger fra FNs barnekomite og en fornyet
fortolkning av barnets rett til å kjenne sine foreldre etter barnekonvensjonens
artikkel 7.1.
Grunnen
til den oppmerksomhet vi gir forståelse av foreldrebegrepet, er håp om at
farskapsutvalget skal merke seg den svake utreding hittil av automatisk
foreldreskap til ikke-biologisk foreldre og sikre en mer omfattende utredning
av dette temaet enn det som lå til grunn for Ot.prp.nr 33 (2007-2008).
FNs
barnekonvensjon og artikkel 7.1 er åpenbart gjenstand for en bredde av nasjonale
fortolkninger, men hvis spennvidden blir for stor nasjonalstatene i mellom,
risikerer barnekonvensjonen å miste innflytelse som internasjonal standard for
barns rettigheter. En felles internasjonal forståelse av foreldrebegrepet er
etter vår oppfatning en nødvendig minimumsstandard som Norge ikke bør utfordre.
Vi
mener ikke at det foreligger en klar fasit på hvordan automatisk foreldreskap
til ikke-biologisk foreldre skal forstås i forhold til barnekonvensjonen.
Nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner utvikles, forstås og tolkes
i takt med samfunnsendringer, kulturelle og politiske trender. Det er
imidlertid viktig at sentrale endringer i hvordan vi forstår de begrepene som
former barnekonvensjonen blir synliggjort og diskutert i en bred
samfunnsdebatt. Vi håper farskapsutvalgets arbeid kan bidra til dette.
Morskap og farskap
Barneloven
fastslår at barnets mor er den kvinnen som føder barnet. Avtaler om føde barn
for en annen kvinne er ikke bindende. Bioteknologiloven forbyr donasjon av egg
fra en kvinne til en annen. Norsk lov forbyr dermed surrogatmorskap, og
fastslår biologisk mor er barnets mor.
Farskap
fastsettes etter barneloven på tre måter:
·
Ved
ekteskap: Den mann moren er gift med ved fødselen, pater est-regelen, jf.
barneloven § 3
·
Ved
erkjennelse, jf. barneloven § 4
·
Ved
dom, jf. barneloven § 6
Farskapet er gjenstand for en
omfattende regulering i barneloven. Reglenes utgangspunkt er at farskapet skal
bygge på det biologisk sannsynlige. For å unngå merarbeid og unødig uro er det
gjort noen forenklinger. Om det farskapet som følger av barneloven stemmer med
den biologiske sannhet, blir ikke etterprøvd annet enn der noen bestrider det.
Norsk lov legger altså til grunn at biologisk far er barnets far.
Nordisk nettverk for
ekteskapet mener at det fortsatt må være grunnleggende at biologisk mor og
biologisk far er barnets rette foreldre. Avvik fra dette må i første rekke
bygge på en adopsjonsprosedyre, og de unntak som er ivaretatt med dagens
forståelse av unntaksformuleringen i barnekonvensjonen artikkel 7.1.
Vi er ikke enige i at
informasjon til barnet når det fyller 18 år om biologisk fars identitet er en
tilfredsstillende minimumsstandard for hvordan Norge heretter skal forstå
barnekonvensjonens rett til omsorg og kjennskap til biologiske foreldre.
Pater est
På tross av at norsk lov
legger til grunn at både morskap og farskap bygger på det biologiske prinsipp,
ble automatisk medmorskap til ikke-biologisk mor i lesbisk par blant annet
begrunnet i at dagens pater est / farskapspresumpsjon skulle utvides til en
foreldreskapspresumpsjon:
På denne bakgrunn og ut fra hensynet til
partene og likestillingshensyn vil departementet opprettholde forslaget om at
foreldreskap for lesbiske skal fastsettes på samme måte som for heterofile
ektepar. Gjeldende farskapspresumpsjon utvides til en foreldreskapspresumpsjon.
Ot.prp.nr
33 (2007-2008) side 72, høyre spalte
Pater est er med dette
utvidet til forhold som åpenbart ikke kan være forankret i biologiske forhold. Dette
har skapt et press på hvordan norsk lov skal forstå hvem som er barnets mor og
far. Vi forstår mandatet som er gitt til farskapsutvalget på denne bakgrunn.
Med de vedtatte endringene i
bioteknologiloven og barneloven har det oppstått et juridisk vakuum som departementet
og interessegrupper ønsker å utnytte til å skape en ny rettstilstand der det
biologiske prinsipp for foreldreskap utfordres. I dag skjer dette i stor grad
begrunnet i en homofil rettighetsargumentasjon.
Konsekvensene ved å forlate
den grunnleggende biologiske forståelsen av familie og foreldreskap strekker
seg utover spørsmål knyttet til homofiles rettigheter. Det argumenteres blant
annet for:
Vi er klar over at pater est
allerede kommer til anvendelse ved ett unntakstilfelle fra det biologiske
prinsipp. Assistert befruktning til heterofile par med sæddonor er imidlertid
et avgrenset område som ikke kan begrunne en utvidet foreldreskapspresumpsjon
med innføring av medmorskap og videre utfordring av det biologiske prinsippet,
slik Departementet legger opp til i farskapsutvalgets mandat.
Universelle og like rettigheter - eller ulike rettigheter
Nordisk
nettverk for ekteskapet avviser at barn i familiekonstellasjoner som avviker
fra den biologiske kjernefamilien er diskriminert dersom det biologiske
prinsippet opprettholdes. Departementet og Stortingets flertall mener på sin
side at medmor, som trer i stedet for biologisk far, sikrer barns rettigheter.
Med en slik regel oppnår man at disse
barna likestilles med andre barn i måten foreldreskapet fastsettes på og medmor
får følgelig alle rettigheter som en far som er gift med barnets mor har.
Ot.prp.nr
33 (2007-2008) side 72, høyre spalte
Vår
vurdering er at det oppstår en uendelighet av logiske brister, prinsipielle
paradokser og svekkelse av barnets rettigheter, dersom det biologiske prinsipp
som fundament oppheves.
Dette
bekreftes allerede ved de endringer i barneloven som ble vedtatt i juni. I
strid med påstandene om diskriminering av barn i homofile familier, så gir både
FNs barnekonvensjon og den norske barneloven universelle og like rettigheter
til alle barn i Norge. Herunder også barn i homofile familier.
Partnerskapsloven
og adopsjonsloven har særlige rettsregler som åpner for at den ikke-biologiske
foreldren i det homofile paret kan adoptere partnerens barn. Dette er en mer
korrekt strategi for lovregulering: Fastslå grunnleggende prinsipper og
rettigheter som står fast for alle, med oppfølgende regulering som fanger opp
situasjoner og personer der den primære lovgivningen ikke lar seg gjennomføre
fullt ut.
Forskjellen
i rettsregler dokumenteres ved at barneloven fra 1. januar 2009 innfører
automatisk foreldreskap for den ikke-biologiske partneren i lesbisk forhold. Barnekonvensjonens
artikkel 7.1 til kjennskap og omsorg fra sin far, og barnelovens kap. 2 til fastsettelse
av biologisk farskap er dermed fraveket for deler av denne gruppen. Det skilles
imidlertid mellom barn i den aktuelle kategorien. Retten til automatisk å få en
medmor vil kun omfatte barn som unnfanges ved EU/EØS-godkjent klinikk i Norge
eller utlandet, forutsatt at sæddonors identitet blir tilgjengelig for barnet når
det fyller 18 år.
Stortinget
har altså vedtatt å forlate universelle og like rettigheter. Etter 1. januar
2009 vil barnets rettigheter jf. barnekonvensjonen og barneloven variere fra
barn til barn avhengig av hvordan barnet er unnfanget.
Tallfesting
Nordisk
nettverk for ekteskapet anmoder farskapsutvalget om å sikre grundig underliggende
dokumentasjon for de utredninger og etterfølgende anbefalinger som utvalget vil
presentere. En rekke problemstillinger som er beskrevet i farskapsutvalgets
mandat bør tallfestes i utvalgets utredning:
·
Hvor
mange barn hentes til Norge etter assistert befruktning og bruk av surrogatmor
i utlandet?
·
Hvilke
konkrete situasjoner utfordrer det biologiske prinsipp, og hva er omfanget av
disse?
·
Hvilke
teknologiske og samfunnsmessige endringer sikter departementet til i mandatet,
og hva er det konkrete omfanget av disse?
·
Hvilke
situasjoner tilsier at dagens pater est evt. skal forlates, og hva er omfanget
av disse?
Bakgrunnen
for at vi understreker dette, er at utredningsinstruksens retningslinjer for
konsekvensanalyser og tallfesting åpenbart ikke ble fulgt før Stortingets
vedtak av Ot.prp.nr 33 (2007-2008). En lang rekke mulige situasjoner begrunnet
Stortingets vedtak av reformen i juni, uten at noen av de aktuelle situasjonene
var konsekvensutredet eller tallfestet.
Statistisk
Sentralbyrå opplyste for eksempel til Nordisk nettverk for ekteskapet at det pr. 1. januar 2007 var 241 barn, 18 år og yngre, som
levde med mor eller far som var registrert partner. Tallet dekket ikke hele gruppen
barn som kan tenkes å leve med homofile foreldre. Samboere av samme kjønn eller
enslige homofile som lever med barn har SSB ikke mulighet til å inkludere. SSB vet
heller ikke hvor mange barn som en eller annen gang i løpet av oppveksten lever
i slike familiekonstellasjoner.
Barne- og likestillingsdepartementet involverte ikke SSB i
forbindelse med prosessen som ledet frem til vedtaket av felles ekteskapslov. Vi
anmoder farskapsutvalget om en mer grundig og dokumentert utredning.
Teknologiske og
samfunnsmessige endringer
Farskapsutvalget er i mandatet gitt i oppdrag å bidra til et regelverk som er
tilpasset de teknologiske og samfunnsmessige endringer. Vi anmoder utvalget om
å være konkrete i sin gjennomgang av hvilke teknologiske og samfunnsmessige
endringer som eventuelt krever endringer i dagens regelverk.
Det
kan ikke være slik at enhver teknologisk nyvinning kan kreve å bli tatt i bruk.
Tvert i mot kan det like gjerne være en aktuell utfordring å sette grenser mot
de mulighetene som åpner seg med ny teknologi. De muligheter som nye
teknologier for assistert befruktning åpner for bør ikke nødvendigvis
implementeres i norsk lov, og legge premiss for ny lov.
Mye
av utviklingen innen internasjonal surrogatmorindustri bygger etter det vi
forstår ikke på ny teknologi, men kommersialisering av tradisjonelle og kjente
metoder for assistert befruktning.
Slike
samfunnsmessige endringer kan etter vår mening ikke avgjøre at Norge opphever
lovgivning som har ivaretatt barnets rett til mor og far. Tvert i mot burde
Norge heller ta internasjonalt initiativer for å sikre at barns rettigheter.
Som vi nevnte i den åpne høringen har Norge en aktiv holdning internasjonalt
for å motvirke at land og regioner iverksette nasjonale eller regionale særkrav
i reguleringen av skipsfart. Hvorfor kan ikke Norge på samme måte ta initiativ
overfor Danmark og andre land som har anonymitet for sæddonor, eller India og
stater i USA hvor surrogatmorordningen er kommersialisert?
Norge
bør ikke justere nasjonal lovgiving for å gi borgere automatisk foreldreskap
etter bruk av forskjellige metoder for assistert befruktning som ikke er
aksepter i Norge. Vi er også svært kritiske til en utglidning i hvilke
ordninger for assistert befruktning som aksepteres i Norge, for å sikre automatisk
foreldreskap til ikke-biologisk foreldre på denne måten.
Det
er et paradoks at samtidig som Barne- og likestillingsdepartementet kjører
kampanjen mot menneskehandel, så ber departementet utvalget om å utrede hvordan
barn som hentes til Norge med bakgrunn i internasjonal surrogatmorindustri kan
få automatisk og lovregulert foreldreskap i Norge.
Kjernefamilien utfordres
Vår
vurdering er at den biologisk forankrede kjernefamilien utfordres av interessegrupper,
nettverk innen de politiske partiene, kapitalkrefter og medie- og
underholdningsuniverset. Vi har imidlertid ikke problemer med å se at
utfordringen av kjernefamilien på mange områder er nødvendig.
Etableringen
av individer og familier som forbrukere i kommersiell kontekst styrker
identitetsprosesser der individet og familien fremstår som grunne og uten
integritet. Forkjempere for tradisjonelle familieverdier som ikke erkjenner
dette kan bidra til konformitets- og vellykkethetskrav som utløser sterke motreaksjoner.
Vi
ser at mange som faller utenfor en tradisjonell kjernefamiliesjablong gir
motstand til denne. Også mange innenfor en tradisjonell kjernefamilie kjenner
seg ikke igjen i - eller vil ikke identifiseres med - stereotype beskrivelser
av det indre livet i kjernefamilien og normen for hvordan dette bør være.
Nordisk
nettverk for ekteskapet mener det er mulig å forankre noen prinsipper som
åpenbare, grunnleggende og retningsgivende for familieinstitusjonen, samtidig
som vi åpner for en mer avslappet dialog mellom en stor bredde av familiekonstellasjoner.
Det må f.eks være mulig å fastholde at barnets rett til far og mor jf.
barnekonvensjonen, bygger på retten til biologisk far og mor, samtidig som de
familier hvor dette ikke er realisert likevel opplever aksept og bekreftelse.
Forutsetningen er naturligvis at de aktuelle familiene ikke bygger på
straffbare handlinger, som f.eks kjøp av barn utenfor lovlig
adopsjonsprosedyre.
Vi
antar at hele mangfoldet av familier henter positive verdier, identitet og
selvforståelse ved å relatere seg til den biologiske kjernefamilien som
fremkommer av FNs barnekonvensjon og norsk lov. Det er ikke gitt at opphevelsen
av dette fundamentet er nødvendig for å gi likeverd og anerkjennelse til andre
familieformer. Alle kan komme til å tape på at vi opphever den biologiske
familien som norm.
Kjønnsforskning og
postmodernisme
Vårt
ønske om en mer åpen erkjennelse av et mangfold av familiekonstellasjoner og
dialog mellom disse betyr ikke at vi anerkjenner den teori- og begrepsdannelsen
som gir kraft til de politiske prosessene som nå endrer juridiske
rammebetingelser og samfunnets begrepsforståelse på familieområdet.
Nordisk
nettverk for ekteskapet sikter her til teori- og begrepsutvikling innenfor
fagfeltet kjønnsforskning og postmoderne ideologi. Vi savner åpenhet og
synliggjøring av det aktuelle teoretiske og ideologiske univers.
Vi
håper og anmoder farskapsutvalget om å bruke noe tid på å vurdere underliggende
teoretiske strømninger og forståelsessystemer som inspirerer mandatet og den
retning oppdragsgiver ønsker at utvalget skal peke ut ved sine anbefalinger i
den kommende NOU. Dette bør kunne gjøres uavhengig av hvordan utvalgets
medlemmer forøvrig forholder seg en postmoderne, poststrukturalistisk beskrivelse
av samfunnsforhold.
Det
kan være en spennende reise å anse virkeligheten som utilgjengelig for
tradisjonell vitenskapelig metode og forskning - til fordel for en dynamisk
forståelse der begreper og språk i endring, politisk maktkamp og
endringsstrategier former forståelsen.
Vi
kritiserer likevel at begreper på familieområdet som i generasjoner har hatt
kjent innhold formateres på bakgrunn av en postmoderne forståelse. Aktuelle
begreper er kjønn, familie, foreldre og forplanting. Det er noe paradoksalt at
barns objektive rettigheter settes i spill av ideologi og teoridannelse med et
problematisk forhold til ideen om at noe er objektivt. Det faktum at sentrale
kompetansemiljøer ikke kan beskrive hvordan begrepet foreldre skal forstås, bør
vekke bekymring.
Kjønnsforskningsprogrammet
Norges
forskningsråd står bak kjønnsforskningsprogrammene 2001 - 2007 og 2008 - 2012.
Det tidligere programstyret opplyste at programmet er grunnlag for feminisme og
politikkutforming. Den sosiale konstruksjonen av kjønn er et sentralt tema. Beskrivelsen
av begrepet kjønn som sosial konstruksjon legger i seg selv et premiss for
hvordan reelvante fagmiljøer vil hevde at farskaps- og foreldreskapsreglene i
nasjonalstatens barnelov skal utformes.
Kjønnsforskningen har uttalte
endringsambisjoner som drivkraft for samfunnsdebatten. Programplanen for 2001 -
2007 viser til behovet for grunnleggende og kritisk kjønnsforskning med tanke
på politikkutforming.
Noen
teksteksempler:
- Vi
legger veldig stor vekt på det biologiske foreldreskapet i vårt samfunn,
nettopp fordi vi har utviklet naturvitenskapelige metoder som definerer hva
fellesskapet er. Men hva da med det sosiale fellesskapet? Flertallet av de
homofile fedrene jeg intervjuet hadde opplevd at mødrene hadde gått fra
hverandre, og de sosiale mødrene har i de fleste tilfellene ikke noen klar
juridisk status i denne sammenhengen. Dette peker videre, ettersom dette jo
også er noe heterosamfunnet sliter med. Hvor mange er det ikke som er sosiale
foreldre i skilte familier, og i hvor stor grad ønsker man å regulere deres
foreldreskap? Pr. i dag har de ingen autonomi som foreldre
Kjønnsforsker
Arnfinn Andersen på nettstedet www.kjonnsforskning.no
Lovgivningsprosesser
er en type idedrama, hvor ulike idealer, oppfatninger og forventninger til
loven konfronteres med hverandre. Selve lovteksten er resultatet av denne
striden. I barnelovgivningen, som her også inkluderer relevante deler av
folketrygdloven, finnes det idealer og prinsipper som «tøyer» lovverket i
forskjellige retninger. De fem viktigste har forskeren kalt for «barnets beste»
(barnets interesser skal veie tyngst i rettsavgjørelser), «det biologiske
prinsipp» (såkalte sosiale foreldre får ikke juridiske rettigheter), «enige
foreldre» (foreldrene kan selv bli enige om omsorgsordninger), «det likestilte
foreldreskapet» (mødre og fedre skal ha like rettigheter og plikter) og «morens
‘rettigheter’» (mødre skal likevel ha visse privilegier). Disse står i et
spenningsforhold til hverandre.
Fra
prosjektet "Visjon, situasjon, utfordring. Likestilling og barnelovgivning
i Norge"
Nye medieteknologier
betinger samtidens forståelse av kjønn og skaper muligheter for overvinnelse av
den biologiske kroppen. På internett, i cyberspace og i visuelle og akustiske
medier blir kjønnet konstituert som foranderlig tegn. På liknende måter
forholder det seg med den kroppslige kjønnserfaringen, der biologisk kjønn ikke
bare blir fantasert om som utbyttbar, men faktisk kan bli endret gjennom
kjemiske eller operative inngrep. Denne utviklingen innebærer ikke bare at
grensen mellom kjønnene, men også grensen mellom kropp og maskin, kropp og
teknologi, er blitt flytende. Nye kroppsteknologier skaper nye
problemstillinger, og det kreves en fornyet refleksjon over deres muligheter og
konsekvenser.
Fra
programplanen for "Program for kjønnsforskning 2008-2012"
Vår tids
samlivsformer er i stadig endring og omfatter alt fra storfamilien,
kjernefamilien, hetero- og homoseksuelle parforhold, singelliv og kollektiver,
til enslige med barn, homofile med barn, hennes barn og hans barn, osv.
Relasjoner mellom mennesker er mer eller mindre formaliserte, og de befinner
seg innenfor en sterkt ideologiserende del av kulturen. Intimitet, vennskap og
omsorgsrelasjoner som ikke inngår i den private familien, hører også med i
dette bildet, og krever større forskningsmessig oppmerksomhet enn før. Det
skjer for tiden store endringer i synet på seksualitet, samlivsformer og
intimitet, og det oppstår nye måter å skape relasjonelle bånd på mellom
mennesker. Men selv om mye i dagens samlivsmønster ikke er “A4”, er den
heterofile kjernefamilien fortsatt den vanligste formen og setter trolig de
sterkeste premissene for normer for samliv. Hvordan dannes og omdannes familier
og samlivsrelasjoner? Hvordan etableres og praktiseres vennskap og intimitet?
Ny teknologi, økt geografisk mobilitet og etnisk mangfold påvirker dette.
Endringene har dyptgående konsekvenser for foreldreskap, intimitetsformer,
kjønns- og seksualitetsforståelser. Forskyvninger mellom det offentlige og det
private gjør disse endringene til et sentralt anliggende i medier og kultur.
Programmet inviterer til studier av samlivs- og vennskapsrelasjoner både i et
historisk og samtidig perspektiv.
Fra
programplanen for "Program for kjønnsforskning 2008-2012"
Det
er vår vurdering at en postmoderne forståelse som grunnlag for politiske vedtak
og lovgivning skaper risiko for demokratiet. Kan også demokratibegrepet dekonstrueres
og nykonstrueres?
Vi
mener at farskapsutvalget er oppnevnt i en kontekst av postmoderne tilnærming
som vi her påpeker. Dette er en kritikk av departementet og ikke utvalget.
Farskapsutvalgets
innstilling vil har betydning for hvordan barns rettigheter skal nedfelles i
norsk lovgivning og hvordan Norge i fremtiden vil tolke internasjonale
konvensjoner, som FNs barnekonvensjon.
Nordisk
nettverk for ekteskapet imøteser den videre prosessen i farskapsutvalget, og
ser frem til den kommende NOU fra utvalget, som vi vil følge opp med
høringsuttalelse.
Dersom
utvalget åpner for flere høringsmøter eller annen dialog med interessegrupper,
vil vi gjerne bli orientert om dette.
Dersom
det er ønskelig med underliggende dokumentasjon på forhold vi her har omtalt,
f.eks kopi av dialogen med Barneombudet og andre instanser som besvarte våre
spørsmål, så oversende vi gjerne dette.
I
denne omgang tillater vi oss å legge ved noen artikler fra Danmark, som
dokumenterer hvordan barn som ble til ved assistert befruktning søker sitt
biologiske opphav.
Oppsummering
1.
Det
biologiske prinsipp fastslås som utgangspunkt for relasjonen foreldre- barn.
Utvalget anmodes om å utrede den norske tolkningen av FNs barnekonvensjons bruk
av foreldrebegrepet, med særlig fokus på artikkel 7.1 om barnets rett til
omsorg og kjennskap fra sine foreldre
2.
Dagens
regler for farskap i barneloven §§ 3,4 og 6 videreføres
3.
Pater
est er en innarbeidet og god ordning som primær etablering av farskap og bør
videreføres
4.
Pater
est bør forbeholdes ekteskap, da sannsynligheten for sammenfall med biologisk
farskap ikke anses å være tilsvarende ved samboerskap
5.
Nordisk
nettverk for ekteskapet er skeptisk til en generell bruk av DNA for å fastslå
farskap
6.
Farskapsutvalget
anmodes om å gi noe oppmerksomhet til eventuelle forbindelseslinjer mellom det mandatet
som er gitt til utvalget og fagmiljøer og ideologier som har inspirert mandatet
7.
Barnets
rettigheter til kjennskap og omsorg til sine foreldre utredes i forhold til
norsk lovgivning
8.
Barn
som lever i familier der grunnleggende rettighetene ikke kan ivaretas, bør
ivaretas med særlig regulering i form av lov eller forskrift, fremfor å endre
rettighetene til samtlige barn
9.
Alle
resonnementer og anbefalinger fra farskapsutvalget underbygges med tallfesting
av de data og sammenhenger som legges til grunn
10. Ikke alle teknologiske
og samfunnsmessige endringer bør føre til et tilpasset regelverk
11. Nordisk nettverk har
ikke hatt kapasitet til å dypere inn i problemstilling knyttet til å fastslå
farskap i tilfeller hvor far/påstått far er død, eller hvordan loven skal
forholde seg til ulovlig innhentede biologiske prøver. Barnets beste bør
avgjøre. Vi forstår barnets rett til kunnskap som barnets beste
Med
vennlig hilsen
NORDISK
NETTVERK FOR EKTESKAPET
Jan
Halvor Harsem, informasjonsansvarlig
Morten
Dahle Andersen, rådgiver (sign)
Tlf.:
95 771199
Tlf.:
957 90 957
Vedlegg:
·
Artikler
fra Kristeligt Dagblad om donorbarn som søker biologisk opphav
NETTVERK FOR EKTESKAPET & NORDISK NETTVERK FOR
EKTESKAPET
Internett: www.bevarekteskapet.no
Kontor: Gamle Drammensvei 227 · Asker Sentrum / Post: Postboks 23 · 1371 Asker · Norge
Konto i DNBNOR: 1602.47.51140 / driften av nettverket er
gavebasert
Tlf: + 47 - 66 900450 / + 47 - 95 771199 / Faks: + 47 - 66 795736
Medlemskap: Benytt oppgitt kontaktinformasjon eller meld
deg inn via www.bevarekteskapet.no