NAV stoler bare på mor

Av GN 

Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i leserinnlegget der far ikke får lov til å være far (11/1). Jeg er en far som har en datter som jeg alltid har stilt opp for og fulgt avtaler til punkt og prikke.

Jeg har støttet og bidratt med langt utover hva som er avtaler og plikter, det være seg både for min datter og mor. Jeg har delt dagelig omsorg med mor, også foreldreansvar.

Saken min begynte med at vi som foreldre avtalte oss i mellom privat samværsavtale, der vi bestemte at jeg skulle betale bidrag etter satser regulert etter samvær og inntjening. Dette fungerte bra, helt til mor ba om jeg ikke kunne forskuttere et større bidragsbeløp. Jeg var skeptisk til dette, men etter å ha fått veiledning av NAV og hjelp til å utfylle en kontrakt, ble beløpet forskuttert og pengene satt på konto til mor. Bare et par måneder etter var overraskelsen stor da mor søkte om bidragspenger fra meg krevd inn gjennom NAV. Barnet ble også etter at brevet fra mor ble postlagt med adresse til NAV, holdt borte fra meg. Dette etter at jeg i alle år har hatt 40-50 prosent samvær med barnet mitt.

NAV regnet deretter ut bidraget med null fradrag for samvær. Selv om jeg har dokumentert alle samvær og vedlagt alle avtalekontrakter. NAVs uttalelse var at de stolte på mor, som fortsatt etter 16 måneder, ikke har sendt inn et eneste dokument i saken til NAV, heller ikke bekreftet sin inntjening. Forskutterte bidrag som jeg ble hjulpet av NAV til å forfatte og betale, fikk jeg til svar at de ikke kunne ta stilling til. Dette vil si at jeg nå betaler en meget stor prosentandel (dobbelt bidrag) av min inntekt til bidragsmottaker uten å få se mitt barn.

Jeg føler meg sterkt krenket og dårlig behandlet av NAV i denne saken. Alle mine krefter har gått til å kjempe mot NAV, noe som har ført til at jeg ble helt utbrent i sommer. Dette er ille nok, men det verste er min datters adferdsendringer som har skjedd i perioden jeg ikke har sett henne. Fra å ha vært veldig interessert i skolen og skoleflink, er hun nå ikke lenger på skolen. Dette har ført til bekymringsmeldinger fra skolen og barnevernet er koplet inn. Jeg støtter på så godt jeg kan opp mot barnevern og skolen, men mor møter ikke opp.

Det er så trist å se på for meg som far, men jeg får ikke gjort noe da NAV har godkjent null samvær med meg selv om vi har skriftlig avtaler som mor bevisst bryter og viser til at NAV har godkjent null samvær.

Jeg må sende en takk til NAV for at dere ikke bare har ødelagt mitt liv nå i over ett år, men også fremtiden for min datter ser bekymringsfull ut.

Det kan ikke være slik at fedre blir diskvalifisert som likeverdige foreldre.

 

(Avskrift av VGs papirutgave s50, anonymt innlegg  i VG Sidet, lørdag 15. januar 2011)