Forum for Menn og Omsorg (FMO)

Notat Farskapsutvalgets høringsmøte180908

FMO takker for muligheten til å komme med synspunkter på dette stadiet i utredningen, og vil derfor påpeke noen forutsetninger vi mener utvalget må se nærmere på, også i forhold til det å stille spørsmål om mandat med tilhørende føringer gir et korrekt og målbart inntrykk av tilstanden på dette området av lov og rett.

Aller først vil vi vise til en tidligere avgitt

Høringsuttalelse i anledning Barne- og familiedepartementets

”Utkast til forskrift om vedgåing av farskap utan moras medverknad”

http://www.odin.no/bfd/norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/004051-080024/dok-bn.html

hvor vi bl.a kommenterte disse forholdene relevant for inneværende utredning:

Mor, far og barn
Hvorfor lovregulering?
Pater-est, erkjennelse og fastsetting
Lovens intensjoner
Loven, vitenskapen og hensynet til sakens parter
Kartlegging og eliminering av mulige feilkilder
Barnelovens nivåer
Mor, far og barn revisited
DNA-test
Fordeler og ulemper
Systemhensyn vs hensyn til barnets rett
Sannheten først – eller sist

Vår høringsuttalelse til forskriften er, sammen med andre uttalelser til ulike barnelov- (samt noen straffelov) temaer, tilgjengelig på denne linken:

http://www.krisesenter.org/menu_horingsuttalelser.htm

FMO vil i det følgende ta for seg hva vi anser som de viktigste spørsmålene knyttet til utvalgets videre arbeide.

Det biologiske prinsipp

FMO betviler sterkt at det biologiske prinsipp står så terkt som det hevdes. Ser man på lovutviklingen generelt og spesielt er det nettopp svekkelsen av dette prinsippet som er det mest iøynefallende. Biologisk far har ikke selvstendig juridisk tilknytning til barnet, jf pater-est regelen Bl § 3. FMO har tidligere under høringen ifm Arbeidsgruppens rapport (2004) påpekt at påstander om at ”samværsretten stor for sterkt – rettslig og politisk” ikke er underbygd, men fremstår som ideologisk føring for å svekke samværsretten ytterligere.

Nå lurer vi på om en ny uredelighet i samme ånd er ment å skulle legitimere at biologisk slektskap mellom foreldre og barn undergraves i enda sterkere grad – utfra forestillingen om at foreldre er utbyttbare ressurser for barn, jf uttrykksmåter som ”omsorgsperson” og ”sosial forelder”, hyppig forekommende i så vel offentlig debatt som utredninger.

FMO anmoder utvalget om å drøfte helt eksplisitt om forutsetningen om at det biologiske prinsipp angivelig står sterkt er riktig og målbart, ikke minst hensett til de siste års lovutvikling hvor far er i ferd med å bli definert ut av barns liv, jf ny kjønnsløs ekteskapslov med adgang til assistert befruktning.

”Barnets beste”

FMO anser denne uttrykksmåten som knapt fortjener betegnelse begrep, som meget uheldig for en redelig drøfting av ulike sider av barnelovsystemet. Begrepet gir ingen mening og er egnet til misbruk. Som beslutnignskriterium er det mildest talt upresist. Som størrelse påberopt under lovutredninger er det i beste fall innholdsløst.

I værste fall legges også til rette for sammenblanding av materielle og prosessuelle størrelser og avveining av hensyn, jf slik utformingen av Bl § 48 kan påberopes for vikarierende motiver i administreringen av saksopplysning, bevisinnhenting mv. med svekket rettssikkerhet for alle sakens parter som konsekvens.

FMO anmoder utvalget om å si helt eksplisitt hvordan de oppfatter at denne begrepsstørrelsen skal operasjonaliseres definitorisk, eller også om begrepet gir mening for det foreliggende utredningsarbeid.

Pater-est

I utredningsgrunnlaget for ny ekteskapslov påståes det fra professor Kirsten Sandberg (juridisk betenkning) at det sannsynligvis ikke fins noe alternativ til pater-est for fastsettelse av farskap. Nærværende utredning viser det motsatte. FMO har tidligere påpekt at pater-est – regelen bør erstattes av en obligatorisk hovedregel som anvender DNA-test for fastsettelse av farskap.

Skillet mellom erkjennelse og fastsettelse er egentlig unødvendig. DNA-test fastslår biologisk slektskap og virker demokratisk for alle. De kvinner som er redde for at utroskap skal avsløres kan dermed advares på forhånd da testen vil vise hvem som er far. Nåværende pater-est far får også en forsikring han hittil ikke er begunstiget med fra loven og samfunnets side.

FMO anmoder utvalget om å drøfte seriøst om det fins alternativer til pater-est, og ikke som mandatet gir indikasjoner på: at spørsmålsstillingen kun omfatter evt utvidelse. DNA-test kan utmerket vel fungere som hovedregel ved fastsettelse av farskap, en mulighet som hittil ikke har blitt utredet.

”Dagens utvikling av familiemønstre”

Hvorvidt de nye familiekonstellasjonene er et godt nok argument for å endre lovverket slik at omgåelse av lov og rett kan hvitvaskes, har hittil ikke blitt drøftet seriøst på ulike myndighetsnivåer. FMO har avgitt høringsuttalelse til ny ekteskapslov og er fortsatt motstander av at homofile og lesbiske skal såkalt likestilles med heterofile ved inngåelse av ekteskap, og i enda sterkere grad i forhold til barn de ikke selv er i stand til å avle på normalt vis.

Sammenholdt med den relative svekkelsen av fars rolle i barns liv anskueliggjort gjennom myndighetenes prioriteringer samt påstander om at samværsretten står for sterkt, finner FMO det betenkelig at man fortsetter å underbygge forutsetningen om at noen priviligerte grupper (som har hevdet seg diskriminert på sviktende grunnlag mht relevant sammenligningsgrunnlag) skal ytterligere tilgodesees på bekostning av å lage et logisk og konsistent lovverk med regel, unntak og vilkår, svarende til norm og avvik; flertall og mindretall. Tilpasningen til oppløsningen av naturlige og kulturlige kategorier som mor, far og barn må ikke forceres ytterlige.

FMO anmoder utvalget om å drøfte seriøst om den lovutviklingen vi har sett det siste året nødvendigvis vil bli stående på lengre sikt. Utvalget må drøfte muligheten for at flere sider av barneloven og ekteskapsloven kan bli reversert når familiepolitiske spørsmål som berører langt flere enn den ene prosenten homofile og lesbiske, når bevisstheten hos de som velger våre politkere, og de nye politikerne som velges, finner ut at lovene må endres (tilbake) til et fornuftig utgangspunkt.

Helhetsperspektiv og feilkildenivåer

Det er noe usikkert hva som menes med ”helhetsperspektiv”, jf mandatet, men i forhold til barnelovens øvrige kjernebegreper, kan det være en ide å se nærmere på tilskriving av f.eks Foreldreansvar. Denne overordnede begrepsstørrelse inneholder både en bestemmelsesrett og en omsorgsplikt. For tilskriving av plikter uten rettigheter – som er tilfelle for en god del bidragsfedre som uten kontradiksjonsrett pålegges å betale bidrag utelukkende på mors opplysninger – kan det være interessant å se hvordan ulike systemfeil genererer nye på ulike nivåer.

For en debatt om reell likestilling mellom mor og far – i betydningen biologisk og ekte mor og far – kan det tilsvarende være interesant å se om en lovlogisk fastsettelse av farskap som grunnregel kan forebygge og eliminere ulike typer av systemfeil som forårsaker ulikeverd og konflikter mellom partene – med barn som økonomiske taps- og vinningsobjekter.

FMO anmoder utvalget om å se på forhold som kan sees i sammenheng med det grunnleggende ulikeverdet som ligger i bunnen av hele barnelovsystemet. I den forbindelse bør utvalget ikke utelukke at reell diskriminering er relevant kun for grupper som behandles ulikt ift sammenligningsgrunnlag med hensyn til evne til å lage barn, mulighet til å følge opp, samt tilskriving av rettigheter og selvstendig juridisk tilknytning til biologisk avlede barn.

FMO oppfordrer utvalget til å se utover de ideologiske føringer som er pålagt gjennom mandatet, og under enhver omstendighet til å redegjøre for sin mandatforståelse på intellektuelt redelig vis – også hensett til de ulike yrkesgruppenes realkompetanse: juridisk, medisinsk og sosiologisk. Utvalget må bestrebe seg på å redegjøre for de akademisk-faglige forutsetninger, empirisk basert forskning og vitenskapelige parametre. Hvor disse savnes, må utvalget pointere hvilke forståelsesformer de bygger sine antakelser på.

FMO ser også at utvalget pointerer hvilke begrunnelser som skal gjelde for tilskriving av søksmåls- og dokumentasjonbyrde i de tilfeller hvor rett og forvaltning må avgjøre tvilsspørsmål. For at lover skal påkalle respekt og virke normdannende, må også lovens system være logisk. FMO ber utvalget merke seg disse ord.

Barnets rett til å kjenne sitt opphav

Barn velger ikke sine foreldre, de har ingen klagerett. Barn knyttes normalt til sine foreldre i et gjensidig samspill fagfolk ikke har villet anerkjenne som det normalt sunne og riktige. FMO anbefaler som nevnt automatisk og obligatorisk DNA-test som fastsetter farskap en gang for alle. For morskap må det samme gjelde, dvs ved å forby alle former for kunstig befruktning løser man problemet med hvordan man skal flikke på loven for å hindre at barn får rede på sitt opphav, sin egen tilblivelseshistorie. Barn har grunnleggende rett til å kjenne sitt opphav. Ikke fra fylte 18 år ved oppnådd myndighetsalder. Men fra dag 1 i barnets liv.

FMO anmoder utvalget om å vurdere alternativer som forbyr alle former for kunstig befruktning, også fordi dette alternativet kan tvinge seg frem politisk på noe sikt. For identifisering av feilkildenivåer er det også interessant å vurdere total opphevelse av anomymisert egg- og sæddonering.

FMO er et politisk og økonomisk uavhengig nettverksinitiativ som arbeider for å koordinere kompetanse om fedre og barn, for å sikre barn omsorg fra sine fedre før, under og evt etter skilsmisse/samlivsbrudd  - dvs på ulike stadier i barns liv, uavhengig av foreldrenes samlivsstatus. Vårt utgangspunkt er ønsket om et samfunnssystem som likestiller far og mor juridisk-rettslig, økonomisk, sosialt og på andre måter slik at barn kan vokse opp med foreldre som anses som likeverdige. Vår erfaring tilsier at vi ennå har et stykke igjen.

FMO har vesentlig kontakt med fedre som er eller har vært parter i barnefordelingssak, men også en del fedre som på ulikt vis har måttet avklare sitt ”farskap” hvor disse har ment at en mer presis avklaring har vært på sin plass. FMO er kjent med at DNA-tester utføres i et visst omfang, og ser ingen alvorlige betenkeligheter med dette. Vår virksomhet inkluderer til en viss grad oppfølging enkeltsaker hvor problemstillingen er usikkert farskap. I vår virksomhet setter vi spesielt fokus på systemfeil.

Vi viser avslutningsvis til uttalelsen til Arbeidsgruppens rapport, med relevans for metodekrav og påvisning av ideologi:”Tiltak for å beskytte barn mot overgrep. Forslag om endringer i barneloven m.v. Rapport fra Arbeidsgruppe avgitt 16. februar 2004” http://www.krisesenter.org/docs/horingsuttalelse_agr.htm

Nerdrum den 18. september 2008

Forum for Menn og Omsorg

Ole Texmo