Forum for Menn og
Omsorg (FMO)
Notat
Farskapsutvalgets høringsmøte180908
FMO takker for muligheten til å komme med synspunkter på
dette stadiet i utredningen, og vil derfor påpeke noen forutsetninger vi mener
utvalget må se nærmere på, også i forhold til det å stille spørsmål om mandat
med tilhørende føringer gir et korrekt og målbart inntrykk av tilstanden på
dette området av lov og rett.
Aller først vil vi vise til en tidligere avgitt
Høringsuttalelse i anledning
Barne- og familiedepartementets
”Utkast
til forskrift om vedgåing av farskap utan moras medverknad”
http://www.odin.no/bfd/norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/004051-080024/dok-bn.html
hvor vi
bl.a kommenterte disse forholdene relevant for inneværende utredning:
Mor, far og barn
Hvorfor lovregulering?
Pater-est,
erkjennelse og fastsetting
Lovens
intensjoner
Loven, vitenskapen og hensynet til
sakens parter
Kartlegging
og eliminering av mulige feilkilder
Barnelovens
nivåer
Mor, far
og barn revisited
DNA-test
Fordeler
og ulemper
Systemhensyn
vs hensyn til barnets rett
Sannheten
først – eller sist
Vår høringsuttalelse til forskriften er, sammen med andre
uttalelser til ulike barnelov- (samt noen straffelov) temaer, tilgjengelig på
denne linken:
http://www.krisesenter.org/menu_horingsuttalelser.htm
FMO vil i det følgende ta for seg hva vi anser som de
viktigste spørsmålene knyttet til utvalgets videre arbeide.
Det biologiske
prinsipp
FMO betviler sterkt at det biologiske prinsipp står så terkt
som det hevdes. Ser man på lovutviklingen generelt og spesielt er det nettopp
svekkelsen av dette prinsippet som er det mest iøynefallende. Biologisk far har
ikke selvstendig juridisk tilknytning til barnet, jf pater-est regelen Bl § 3.
FMO har tidligere under høringen ifm Arbeidsgruppens rapport (2004) påpekt at
påstander om at ”samværsretten stor for sterkt – rettslig og politisk” ikke er
underbygd, men fremstår som ideologisk føring for å svekke samværsretten
ytterligere.
Nå lurer vi på om en ny uredelighet i samme ånd er ment å
skulle legitimere at biologisk slektskap mellom foreldre og barn undergraves i
enda sterkere grad – utfra forestillingen om at foreldre er utbyttbare
ressurser for barn, jf uttrykksmåter som ”omsorgsperson” og ”sosial forelder”,
hyppig forekommende i så vel offentlig debatt som utredninger.
FMO anmoder utvalget
om å drøfte helt eksplisitt om forutsetningen om at det biologiske prinsipp
angivelig står sterkt er riktig og målbart, ikke minst hensett til de siste års
lovutvikling hvor far er i ferd med å bli definert ut av barns liv, jf ny
kjønnsløs ekteskapslov med adgang til assistert befruktning.
”Barnets beste”
FMO anser denne uttrykksmåten som knapt fortjener betegnelse
begrep, som meget uheldig for en redelig drøfting av ulike sider av
barnelovsystemet. Begrepet gir ingen mening og er egnet til misbruk. Som
beslutnignskriterium er det mildest talt upresist. Som størrelse påberopt under
lovutredninger er det i beste fall innholdsløst.
I værste fall legges også til rette for sammenblanding av
materielle og prosessuelle størrelser og avveining av hensyn, jf slik
utformingen av Bl § 48 kan påberopes for vikarierende motiver i
administreringen av saksopplysning, bevisinnhenting mv. med svekket rettssikkerhet
for alle sakens parter som konsekvens.
FMO anmoder utvalget
om å si helt eksplisitt hvordan de oppfatter at denne begrepsstørrelsen skal
operasjonaliseres definitorisk, eller også om begrepet gir mening for det
foreliggende utredningsarbeid.
Pater-est
I utredningsgrunnlaget for ny ekteskapslov påståes det fra
professor Kirsten Sandberg (juridisk betenkning) at det sannsynligvis ikke fins
noe alternativ til pater-est for fastsettelse av farskap. Nærværende utredning
viser det motsatte. FMO har tidligere påpekt at pater-est – regelen bør
erstattes av en obligatorisk hovedregel som anvender DNA-test for fastsettelse
av farskap.
Skillet mellom erkjennelse og fastsettelse er egentlig
unødvendig. DNA-test fastslår biologisk slektskap og virker demokratisk for
alle. De kvinner som er redde for at utroskap skal avsløres kan dermed advares
på forhånd da testen vil vise hvem som er far. Nåværende pater-est far får også
en forsikring han hittil ikke er begunstiget med fra loven og samfunnets side.
FMO anmoder utvalget
om å drøfte seriøst om det fins alternativer til pater-est, og ikke som
mandatet gir indikasjoner på: at spørsmålsstillingen kun omfatter evt
utvidelse. DNA-test kan utmerket vel fungere som hovedregel ved fastsettelse av
farskap, en mulighet som hittil ikke har blitt utredet.
”Dagens utvikling av
familiemønstre”
Hvorvidt de nye familiekonstellasjonene er et godt nok
argument for å endre lovverket slik at omgåelse av lov og rett kan hvitvaskes,
har hittil ikke blitt drøftet seriøst på ulike myndighetsnivåer. FMO har avgitt
høringsuttalelse til ny ekteskapslov og er fortsatt motstander av at homofile
og lesbiske skal såkalt likestilles med heterofile ved inngåelse av ekteskap,
og i enda sterkere grad i forhold til barn de ikke selv er i stand til å avle
på normalt vis.
Sammenholdt med den relative svekkelsen av fars rolle i
barns liv anskueliggjort gjennom myndighetenes prioriteringer samt påstander om
at samværsretten står for sterkt, finner FMO det betenkelig at man fortsetter å
underbygge forutsetningen om at noen priviligerte grupper (som har hevdet seg
diskriminert på sviktende grunnlag mht relevant sammenligningsgrunnlag) skal
ytterligere tilgodesees på bekostning av å lage et logisk og konsistent lovverk
med regel, unntak og vilkår, svarende til norm og avvik; flertall og
mindretall. Tilpasningen til oppløsningen av naturlige og kulturlige kategorier
som mor, far og barn må ikke forceres ytterlige.
FMO anmoder utvalget
om å drøfte seriøst om den lovutviklingen vi har sett det siste året
nødvendigvis vil bli stående på lengre sikt. Utvalget må drøfte muligheten for
at flere sider av barneloven og ekteskapsloven kan bli reversert når
familiepolitiske spørsmål som berører langt flere enn den ene prosenten
homofile og lesbiske, når bevisstheten hos de som velger våre politkere, og de nye
politikerne som velges, finner ut at lovene må endres (tilbake) til et
fornuftig utgangspunkt.
Helhetsperspektiv og
feilkildenivåer
Det er noe usikkert hva som menes med ”helhetsperspektiv”,
jf mandatet, men i forhold til barnelovens øvrige kjernebegreper, kan det være
en ide å se nærmere på tilskriving av f.eks Foreldreansvar. Denne overordnede
begrepsstørrelse inneholder både en bestemmelsesrett og en omsorgsplikt. For
tilskriving av plikter uten rettigheter – som er tilfelle for en god del
bidragsfedre som uten kontradiksjonsrett pålegges å betale bidrag utelukkende
på mors opplysninger – kan det være interessant å se hvordan ulike systemfeil
genererer nye på ulike nivåer.
For en debatt om reell likestilling mellom mor og far – i
betydningen biologisk og ekte mor og far – kan det tilsvarende være interesant
å se om en lovlogisk fastsettelse av farskap som grunnregel kan forebygge og
eliminere ulike typer av systemfeil som forårsaker ulikeverd og konflikter
mellom partene – med barn som økonomiske taps- og vinningsobjekter.
FMO anmoder utvalget
om å se på forhold som kan sees i sammenheng med det grunnleggende ulikeverdet
som ligger i bunnen av hele barnelovsystemet. I den forbindelse bør utvalget
ikke utelukke at reell diskriminering er relevant kun for grupper som behandles
ulikt ift sammenligningsgrunnlag med hensyn til evne til å lage barn, mulighet
til å følge opp, samt tilskriving av rettigheter og selvstendig juridisk
tilknytning til biologisk avlede barn.
FMO oppfordrer
utvalget til å se utover de ideologiske føringer som er pålagt gjennom
mandatet, og under enhver omstendighet til å redegjøre for sin mandatforståelse
på intellektuelt redelig vis – også hensett til de ulike yrkesgruppenes
realkompetanse: juridisk, medisinsk og sosiologisk. Utvalget må bestrebe seg på
å redegjøre for de akademisk-faglige forutsetninger, empirisk basert forskning
og vitenskapelige parametre. Hvor disse savnes, må utvalget pointere hvilke
forståelsesformer de bygger sine antakelser på.
FMO ser også at
utvalget pointerer hvilke begrunnelser som skal gjelde for tilskriving av
søksmåls- og dokumentasjonbyrde i de tilfeller hvor rett og forvaltning må
avgjøre tvilsspørsmål. For at lover skal påkalle respekt og virke normdannende,
må også lovens system være logisk. FMO ber utvalget merke seg disse ord.
Barnets rett til å
kjenne sitt opphav
Barn velger ikke sine foreldre, de har ingen klagerett. Barn
knyttes normalt til sine foreldre i et gjensidig samspill fagfolk ikke har
villet anerkjenne som det normalt sunne og riktige. FMO anbefaler som nevnt
automatisk og obligatorisk DNA-test som fastsetter farskap en gang for alle.
For morskap må det samme gjelde, dvs ved å forby alle former for kunstig
befruktning løser man problemet med hvordan man skal flikke på loven for å
hindre at barn får rede på sitt opphav, sin egen tilblivelseshistorie. Barn har
grunnleggende rett til å kjenne sitt opphav. Ikke fra fylte 18 år ved oppnådd
myndighetsalder. Men fra dag 1 i barnets liv.
FMO anmoder utvalget
om å vurdere alternativer som forbyr alle former for kunstig befruktning, også
fordi dette alternativet kan tvinge seg frem politisk på noe sikt. For identifisering
av feilkildenivåer er det også interessant å vurdere total opphevelse av
anomymisert egg- og sæddonering.
FMO
er et politisk og økonomisk uavhengig nettverksinitiativ som arbeider for å
koordinere kompetanse om fedre og barn, for å sikre barn omsorg fra sine
fedre før, under og evt etter skilsmisse/samlivsbrudd - dvs på ulike stadier i barns liv, uavhengig
av foreldrenes samlivsstatus. Vårt utgangspunkt er ønsket om et samfunnssystem
som likestiller far og mor juridisk-rettslig, økonomisk, sosialt og på andre
måter slik at barn kan vokse opp med foreldre som anses som likeverdige. Vår
erfaring tilsier at vi ennå har et stykke igjen.
FMO
har vesentlig kontakt med fedre som er eller har vært parter i
barnefordelingssak, men også en del fedre som på ulikt vis har måttet avklare
sitt ”farskap” hvor disse har ment at en mer presis avklaring har vært på sin
plass. FMO er kjent med at DNA-tester utføres i et visst omfang, og ser ingen
alvorlige betenkeligheter med dette. Vår virksomhet inkluderer til en viss grad
oppfølging enkeltsaker hvor problemstillingen er usikkert farskap. I vår
virksomhet setter vi spesielt fokus på systemfeil.
Vi
viser avslutningsvis til uttalelsen til Arbeidsgruppens rapport, med relevans
for metodekrav og påvisning av ideologi:”Tiltak for å
beskytte barn mot overgrep. Forslag om endringer i barneloven m.v. Rapport fra
Arbeidsgruppe avgitt 16. februar 2004” http://www.krisesenter.org/docs/horingsuttalelse_agr.htm
Nerdrum den 18. september 2008
Forum for Menn og Omsorg
Ole Texmo