Forum for Menn og Omsorg (FMO)

Innspill Farskapsutvalget pr 18.12.08


FMO takker for muligheten til å komme med ytterligere synspunkter på dette stadiet i utredningen, og viser til tidligere innspill av 18.09.08 tilgjengelig her: http://www.krisesenter.org/docs/FMO_notat_horingsmote_farskapsutvalget_180908.htm

hvor følgende temaer ble fokusert:

Det biologiske prinsipp; ”Barnets beste”; Pater-est; ”Dagens utvikling av familiemønstre”; Helhetsperspektiv og feilkildenivåer; Barnets rett til å kjenne sitt opphav

 
FMO ber utvalget se nærmere på sammenhengen mellom nevnte temaer og i tillegg være oppmerksom på følgende diskurser – i stikkordsform:
 

  1. Mandatforståelse, i særlig grad eksplisitte og implisitte føringer
  2. Redaksjon av tema og tematisering, herunder bruk av kilder og referanser
  3. Forholdet til resten av barnelovverket
  4. Teknologi og Etikk
  5. Lovlogikk og lovteknisk tilrettelegging
  6. Forholdet mellom kjønnspolitikk og juss; vitenskap og ideologi

 
På denne bakgrunn vil vi kommentere noen punkter, linjer, flater og rom (referanse til diskurser i parentes for oversiktens skyld) i det vi håper at utvalget kan utvikle en forsvarlig helhetsforståelse hvor de ulike del-diskursene kommer frem i en begripelig kontekst..


Det er et omfattende mandat med mange temaer og oppgaver. Det er derfor ikke likegyldig hvor man starter. FMO stiller seg i utgangspunktet skeptisk til at utvalget ble oppnevnt på et tidspunkt hvor den nye ekteskapsloven syntes å være i boks(1). Foreldreskapsutvalget – som er en bedre tittel – burde inngått i utredningen av ekteskapsloven, og ikke som nå: fungere som en ikke usannsynlig forlenger (1 og 4) av de premisser for fastsettelse av foreldreskap som ble vedtatt 11. juni på særdeles tvilsomme premisser. Se vår høringsuttalelse til ekteskapsloven, i særlig grad utredningsgrunnlagets tilnærmet totale svikt (følg linker).

Med det mandatet som er gitt må utvalget finne en fornuftig redaksjon (2) hvor de grunnleggende spørsmålene avklares, f.eks om man snakker om far eller omsorgsperson. Hvis utvalget går for den nytaleretoriske varianten av forelderbegrepet må dette begrunnes, ikke bare iht ”gjeldende rett” men også sosio-lingvistisk og fornuftsmessig. I sin tid presterte BLD (daværende BFD) å ville erstatte omsorg med bosted som barnelovbegrep. Uttrykksmåten har ikke festet seg og er heller ikke lovlogisk avledet (3 og 4) av det overordnde begrep Foreldreansvar. Nå later det til at omsorg er på vei inn i den juristiske språkbruken, men denne gang som erstatter for grunnleggende kjernebegreper som mor og far, jf uttrykksmåten omsorgsperson.

På denne bakgrunn oppfordrer FMO utvalget til å dvele ekstra ved problemstillingen om hvilket kunnskapsgrunnlag utvalget bygger på, både ift tematisering og referansetilfang (2) og diskusjon av holdbarhet for faglige tilnærmingsmåter (6). FMO ser frem til en grundig drøfting av betydning og forståelse av ”det biologiske prinsipp” og i særlig grad betydningen av fars rolle i barnets liv – både utfra psykologisk teoridannelse og sunn fornuft for den del. FMO imøteser også utvalgets refleksjoner om betydningen av teknologi (4) på dette punkt, og ser gjerne at teknologi som mulighetsbetingelse ikke utelukkende anvedes for kvinnepolitiske formål som å skaffe lesbiske barn, men også for å fastsette på solid vis hvem som vha DNA-test skal regnes som far (4 og 5).

Ad behov for fastsettelse av farskap (1, 3 og 5) vil FMO bemerke at vi har å gjøre med flere nivåer som må reflekteres i et logisk konsistent lovverk: hensyn til korrekt fastsettelse har betydning for: 1. barnets identitet og historie; 2. farens status i flere henseender; 3. samfunnets behov for korrekt og etterrettelig kildebasert informasjon om familieforhold, kanskje også til medisinsk bruk. Til en viss grad har vi også med et etisk nivå å gjøre (4), da motiv, gjennomføring og konsekvens må ha en legitim begrunnelse utover kjønnspolitiske hensyn (6) i den grad de er relevante.

For en mer håndterlig rettslig og forvaltningsmessig administering av farskap er automatisk DNA-test preferabel, da man kan forenkle prosessen med fastsettelse (5). Erkjennelse er ikke nødvendig. Erkjennelse kan som kjent (?) også være falsk. RMI har antydet at ca 10 % av norske barn har feil far. Skal det være slik? Er dette akseptabelt i et sivilisert samfunn? Mht resten av barnelovverket kan det nesten virke som om det blir vel meget arbeide for utvalget (1 og 2), som kjent har Barneloven mange merkelige og ulogiske innretninger.

Hvis vi skulle trekke frem ett særlig område med relevans for betydningen av å fastsrette farskap på korrekt vis og dermed også oppgradere fars status (5 og 6), må det bli fokus på hvor ubeskyttet samværsretten er når systemet ikke er instilt på å sanksjonere usaklig samværsnekt. I kim er pater-est regelen hvor fars status går gjennom det sivile forholdet til moren, en legitimering av senere tilrettelegging av samværssabo. Som man forstår er vi sterkt imot pater-est regelen som tilrettelegger for at fedre betraktes som annenrangs, og i bunn og grunn som tilrettelegger for løgn og bedrag.

Barnet bør ha rett til å vite hvem som er far, uavhengig av om foreldrene lever sammen. Reglene for barnets rett til å kjenne sitt opphav, jf også Barnekonvensjonen i den grad den er verdt mer enn papiret den er trykket på, må harmonere med andre barnelovbestemmelser (3) som f.eks retten til å bli hørt (Bl § 31) hvor aldergrensen er 7 år. Det er selvmotsigende på minst to plan når barnet må vente til det er fylt 18 år – og ikke lenger et barn i lovteknisk forstand – for å få vite hvem som er donor (5). FMO er tilbøyelig til å foreslå at i tillegg til automatisk DNA-test, bør all kunstig befruktning vurderes forbudt for å rydde vekk stadig nye merkelige lovkonsstruksjoner basert på odde likestillings- og diskrimineringshensyn.

Men også for å eliminere stadig flere feilkildenivåer for barns identitiet og historie ved at hvilke som helst ”omsorgspersoner” tilskrives forelderstatus på ulike stadier i barnets liv, for så vidt som farskapsstatus kan bli endret både etter farskapssak og etter samlivsbrudd på foredrekonfliktnivå (4, 5 og 6). Ift mandatpunktet om samfunnsendringer og nye familiekonstellasjoner må ikke utvalget føle seg bundet av de postmodernistiske strømningene som er tilbøyelige til å ville oppløse alle fornuftige og naturlig-kulturlige kategorier som hittil har konstituert samfunnsdannelsen (1).

At barn kan lages i laboratoriet betyr ikke at teknologien skal og må benyttes (4), heller ikke at ikke-heterofile parforhold må tilgodeses med kompenserende lover som gir dem rett til barn (5 og 6). Den nye ekteskapsloven har skapt nye motsetninger mellom foreldregrupper og familiegrupper. Gjennomføringen av lovgiverprosessen har dessuten skapt mistillit til alle de nivåene som har bidratt til å prioritere at kjønnsløse parforhold får samme satus som ekte parforhold bestående av personer av motsatt kjønn i stand til å avle barn uten at samfunnet må tilby dem særbestemmelser og medisinske tiltak.

Ad rettspraksis og forskning utvalget skal beakte, vil FMO presiere at påberopelse av slike kilder må kvalifiseres på vitenskapelig vis, ikke uten videre med henvisning til et ullent ”gjeldende rett” (1 og 6). FMO har etter hvert gjennomlest og kommentert en del høringsnotater og NOUer, og er ikke meget imponert over referansebruken. Når det gjelder forståelsesformer må disse komme mest mulig eksplisitt frem, f.eks de juridiske fremstillingene vs de bio-medisinske. FMO har ikke overdreven tillit til psykologi som fag, men ser gjerne at også denne yrkesgruppen sier klart og tydelig hvorfor og hvordan de forstår den psykologiske betydning av ”de biologiske bånd”

Når det gjelder Etikk (4) er ikke dette et eksplisitt anliggende for utvalget, men FMO vil allikevel anbefale utvalget å se nærmere på ulike etiske grunnlagsdebatter som tilskriving av status for påberopelse av rettigheter, hvem som kan regnes som berørte parter i en (potensiell) konflikt, mål/middel – rasjonalitet og autonomi, herredømmefri diskurs, eller sogar dydsbasert etikk i tradisjonen etter Aristoteles. I (bio)medisinsk etikk (Knut Erik Tranøy m.fl) har man drøftet pragmatiske tilnærminger mellom anvendt konsekvensetikk og plikt/sinnelagsetikk i tradisjonen etter Kant.

Med tanke på de nye menneskehandelsmarkedene som allerede er oppstått som følge av fertilitetsturismen er det mange viktige etiske spørsmål som bør opp på egendaen, gjerne diskutert opp mot jussen og bio-medisinen (6). Nok om det i denne omgang. FMO stiller gjerne opp med sin kompetanse i filosofisk etikk, herunder kunnskaper om anvendt etikk på områder som ”matters of life and death”, foster og menneskeverd, samt likeverd-diskurser med utgangspunkt i barnelovens innretninger og praksis. For ytterligere sammenhengende forståelse av barnelovsystemets grunnbetingelser abefaler vi dette essayet av Ole Texmo:

http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/maktdekonstruksjondedifferensiering.htm


FMO kan kontaktes når som helst, og stiller vår omfattende realkompetanse (2) til rådighet for utvalget, også på det lovtekniske plan (6) med tanke på å utarbeide konsistente lovforslag hvor feilkildenivåene kan identifiseres før det går over stork og stein slik utviklingen de siste årene tyder på. Som man forstår av ovenstående er dette forslag til hvordan utvalget bør tenke i mer enn en bane med kvinnekjønnspolitisk særfordel som akse og omdreiningspunkt. Forholdet mellom barn og foreldre er viktigere enn som så. FMO anbefaler utvalget å lese vårt første notat av 18.09.08 grundig i sammenheng med nærværende innspill. Vi avventer en grundig og gjennomarbeidet NOU fra utvalget hvor også våre synspunkter på deler og helhet kommer til sin rett

 
Nerdrum den 18. desember 2008
 
Forum for Menn og Omsorg

Ole Texmo