Samværsbarn er like mye verd
Av Anders Dahlén, Forum for Menn og Omsorg (FMO)

Jeg leser debattinnlegget fra Aleneforeldreforeningen med stor undring. Stig Rusten stiller spørsmålet om samværsbarn er mindre verd, og påstår at loven ikke beskytter barn når de har helgesamvær. Dette er feil. Det fremgår klart av loven at alle barn under 18 år som oppholder seg i riket, er beskyttet av barnevernloven. Det står overhode intet i loven om at barnevernet ikke har plikt eller rett til å gripe inn når barnet er hos samværsforelder.

Stig Rusten prøver også feilaktig å påstå at det kun er bostedsforelderens ansvar å beskytte barnet mot omsorgssvikt. Det er like mye samværsforelderens ansvar å beskytte barnet mot omsorgssvikt. Det fremgår klart av barneloven § 42 at den som har samværsrett har en plikt til å vise barnet omsorg og omtanke når vedkommende er sammen med barnet. Det er således ikke noen forskjell på ansvaret, det vare seg om man er samværsforelder eller bostedsforelder, å beskytte barnet mot omsorgssvikt. En kan derimot få inntrykket av Stig Rustens innlegg, at det kun er hos samværsforelder som barn blir utsatt for omsorgssvikt.

Det er på det rene at barn er beskyttet ved lovgivning fra omsorgssvikt, uansett om det er bosteds eller samværsforelder som utøver omsorgssvikt. En kan ikke se at Rustens oppfordring vil gi barn økt beskyttelse i forhold til hva de allerede har i dag. Problemet er derimot at barnevernet kvier seg for, og i mange tilfelle tror at de ikke har lov til, å gå inn i denne type saker. Begrunnelsen fra barnevernets side er ofte at problemstillingene rundt samvær hører inn under barneloven og at barnevernet ikke kan gå inn med tiltak, verken hjelpetiltak eller tvangstiltak, overfor samværsforelderen.

Denne feiltolkingen av loven fremkommer også når Stig Rusten refererer til Aase Kopperud som er avdelingsdirektør ved barne-, ungdoms- og familieetaten i region øst. Hun sier feilaktig at det er den som barnet bor hos som har ansvar for barnets velferd når det er på samvær. Og om man ønsker å beskytte barnet fra belastende samvær, må man gå rettens vei. Barn på samvær, hører ikke under barnevernets ansvarsområde hevder hun. Det er ene og alene bostedsforelderens ansvar å sørge for at barna får den omsorgen de trenger, påstår hun feilaktig.

Det er således barnevernets uvitenhet om loven, ansvarsfraskrivelse og unnfallenhet som er problemet. Barnevernloven gir barnevernet rett og plikt til å åpne undersøkelse når de får melding om at et barn opplever omsorgssvikt under samvær. Feilen er således at barnevernets praksis på flere punkter ikke er i samsvar med lovgivningen på dette området og at det er behov for en endring av praksis, ikke loven.