Barns rett til to likestilte foreldre

Av Anders Dahlén

Det har blitt reist kritikk til likestillingsombudets forslag om å innføre likestilling i barneloven. Det hevdes at hennes forslag overkjører barns rettigheter og ikke er til barns beste. Et resonnement som er både ulogisk og nedlatende til problematikken.

Barneloven har en viktig signalgivende effekt hvordan samfunnet ønsker at foreldre skal forholde seg til sine barn. Den regulerer også hvordan en barnefordeling skal håndteres av retten der foreldrene er uenige i spørsmål som samvær, foreldreansvar og hvor barnet skal bo. Hvis foreldrene ikke frivillig blir enige, må retten avgjøre tvisten. Retten skal alltid ha barnets beste for øyet når de tar sine avgjørelser, dette følger av loven. Delt bosted som utgangspunkt i loven innebær ikke at retten slavisk må idømme delt bosted i alle saker som kommer opp for retten, kun i de tilfeller når retten bedømmer at det er til barnets beste. Da blir det tendensiøst og hevde at Milles forslag, ikke er forenlig med hva som er best for barn.

Det er bred politisk enighet om at barn har best av en mest mulig samlet foreldrekontakt, også etter samlivsbrudd. Delt bosted ivaretar barnets rettigheter ved å sikre at foreldrene likestilles som gode omsorgspersoner. Derav følger mindre konflikter da ingen av foreldrene er ”mer verd” enn den andre. Det er lett å gjennomskue motstandernes motiver for å være imot delt omsorg som utgangspunkt i loven. De hevder at det kun er dem selv som tenker på barnets beste, men egentlig forsvarer de sin egen yrkeseksistens fordi de profiterer på konflikter mellom foreldrene. Eller så forsvarer de dagens ordning der enslige forsørgere blir alt mer utbredt, og mener på fullt alvor at det er best for barn.

Publisert i Dagsavisen 06.08.2005