Jeg respekterer kvinnen, derfor er jeg ingen
feminist
Av Anders Dahlén, mann
og far
Feministbevegelsen
har kommet langt i dette samfunn, likevel
så mener mange at mødre fremdeles skal ha enerett på
barn, etter samlivsbrudd
med sin ekspartner. Dette faktum bevises med at 9 av 10 aleneforeldre
er mødre.
Hadde 9 av 10 stortingsrepresentanter vært en mann, hadde det
blitt et
ramaskrik fra feministene. Merkelig nok er feministene tause når
det gjelder
diskriminering andre veien.
Felles omsorg
om barn er en styggedom for mange kvinner og
de mener helt oppriktig at det er skadelig for barn å praktisere
delt omsorg.
Mange motarbeider også aktivt forandringer i barneloven, og
systemet kring
barnefordeling etter samlivsbrudd. De ønsker å beholde
dagens skjeve barnelov
som faktisk bryter mot likestillingsloven.
Mange
feminister nekter også å anerkjenne det faktum at en
del mødre fremmer falske anklager om vold fra sin ekspartner
etter
samlivsbruddet, for å vinne en tvist om barna i rettsapparatet.
Derimot prøver
feministbevegelsen iherdig å hevde at det bare er kvinner og barn
som er offer
for vold i familien, og at det så godt som alltid er menn som er
voldsutøvere.
De har ikke noe vitenskapelige forskningsfunn å vise til, derfor
bruker de
begreper som ”store mørketall” for å virkelig få
understrekket hvor stort
omfang denne volden har. Nyere forskning viser at kvinner står
for omtrent like
stor del av vold i parforhold som mannen, men det er det ikke politisk
korrekt
å snakke om. Derfor en mur av taushet fra feministbevegelsen.
Heldigvis finnes det en del oppegående kvinner/mødre som har innsett at barn har behov for 2 foreldre i sin oppvekst. Delt omsorg praktiseres mer og mer blant mange foreldre etter samlivsbrudd, og det tror jeg neppe kommer av at feministbevegelsen har kjempet for å likestille far og mor som gode omsorgspersoner. For å få lik fordeling av omsorgsarbeid for barn og hjem, kreves det at kvinner gir opp sin dominans på den fronten. At kvinnen anerkjenner mannen som en god omsorgsperson for sine barn, og gir slipp på eneretten at bare en mor kan vise kjærlighet for sitt barn. Mor- og barn symbiosen står alt for sterkt blant mange kvinner og fagfolk.
En far kan
elske sitt barn like høyt som en mor kan, og han
kan utøve like god omsorg til sitt barn som kvinnen. De kvinner
som anerkjenner
dette faktum og likestiller mor og far som gode omsorgspersoner for
sine barn,
de respekterer jeg.