KJØNNSKAMP ELLER LIKESTILT PARADIS?
Debatt i Fett nr.3 (2005)

Karin Yrvin, kvinnepolitisk sekretær i Arbeiderpartiet

Anders  Dahlén, skribent, far og tilknyttet Forum for Menn og Omsorg (FMO)
1. Ja, helt klart. Det enkleste er å se dette i sektorer hvor kvinner ikke slipper til: i næringslivets styrer, blant professorene og som ordførere. Dessverre har kampen mot diskriminering av kvinner sine motstandere, både blant kvinner og menn.
1. Foregår det en kamp om makt og innflytelse mellom menn og kvinner i Norge?
1. Statsfeministenes maktmisbruk ovenfor menn er på vei å bli et samfunnsproblem. Kampen om likestilling har alltid vært synonymt med å skaffe særfordeler til kvinner. Når det gjelder områder som har vært kvinnedominert, nekter fremdeles feministene å gi slipp på denne dominansen.
2. Jeg kan vanskelig forestille meg at noen taper på at diskriminering opphører, men det må vel muligens være de som diskriminerer? I så fall er det tap på kort sikt, fordi å leve i et samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter er et pluss for alle.
2. Finnes det tapere på veien mot et mer likestilt samfunn?
2. Det burde ikke gjøre det. Men enkelte feminister har lite eller ingen respekt for problem som mannen kan oppleve. Å fremstille mannen som ond, er helt legitimt og akseptabelt. Tanken om at det finnes onde kvinner er tabu. Er slik likestilling nøktern og rettferdig?
3. Hvis jeg kan være så frekk å velge to: Noen menns behov for å ha et hjem som fungerer som et hotell, og som i tillegg klager på servicen. Og det utrolig merkelige i at noen synes det er greit å bli forbigått av dyktige personer, bare ikke når dette dyktige mennesket er en kvinne.
3. Hva er den viktigste interessekonflikten mellom kvinner og menn i dag?
3. Mannen er med dagens system, skapt av kvinner for kvinner. uønsket som omsorgsperson etter samlivsbrudd. Eneforeldredogmen er herskende, og mannen må ta til takke med å bli helgepappa. Protesterer han, blir han anklaget for å være konfliktorientert.
4. Machorollen passer dårlig sammen med idéen om det likestilte samfunn. For noen er dette en utfordring. Samtidig er de menn som erkjenner at de diskrimineres på noen områder, pionerer. Særlig tenker jeg på barns rett til omsorg fra far.
4. Hva er den største likestillingsutfordringen for menn?
4. Å bli anerkjent av samfunnet som en like god omsorgsperson for sine barn. Samt å få forandret barneloven slik at delt omsorg blir norm, og eneforeldre unntaket etter samlivsbrudd. Idéen feministene har om at full barnehagedekkning og makspris på barnehage er utelukkende feministiske spørsmål, viser meget klart hvordan feminister utelukker mannen som omsorgsperson i sin tankegang.
5. Feminismen og feminister har vært kritisert til all tid. Det er lite tabubelagt i det. I noen miljøer er det til og med forventet. Det som heldigvis ikke er greit, er å forsvare diskriminering. Det kan hende at noen som tror de kritiserer feminisme, ikke skjønner at motreaksjonen mot dem kommer fordi utsagnene deres rett og slett er diskriminerende.
5. Er det tabu i Norge å kritisere feminisme?
5. Feminsime som ideologi representerer en ekskluderende holdning mot menn, og tanken om at alt ondt i verden skyldes mannen. Når noen prøver å nyansere og balansere bildet av mannen som ond, og peke på at det også finnes onde kvinner, blir denne  person angrepet og anklaget som kvinnehater. Men om mannen kan hva som helst sies - det må han tåle.