Samværssabotasje

Av Anders Dahlén, Forum for Menn og Omsorg (FMO)

I Norge har vi straffelov § 216: ”Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg.”. Denne lov beskytter således et barn fra å bli ”kidnappet” fra den forelder som har daglig omsorg. Men denne lov kan ikke brukes hvis den forelder som har daglig omsorg, urettmessig nekter barnet samvær med samværsforelder. Dette faktum er for meg fornuftsstridig. Likhet innfor loven burde være målsettningen i et demokratisk rettssamfunn.

Det hevdes av Statsråd Laila Dåvøy, at samværsretten står alt for sterkt i Norge, og hun vil komme med lovforslag som innsnevrer samværsretten ytterliggere. Angivelig for å beskytte barn for vold fra samværsforelder. Dette er vel og bra, barn skal ikke ha samvær med en voldelig forelder. Men det er trist og beklagelig at Statsråd Dåvøy ikke tar itu med den problematikken som mest sannsynlig har et mye større omfang, nemlig barn som mister kontakt med sin samværsforelder, som oftest far, på grunn av samværssabotasje.

Samværssabotasje er en traumatisk opplevelse som mange barn lider av. Allerede i NOU 1985:18 side 389, beskriver Kari Killén denne fryktelige foreteelse. Hun kategoriser opp fire beskrivelser om psykisk barnemishandling og skriver følgende: ”En fjerde gruppe barn som påføres psykisk skade kommer stadig mer til syne. Det er barn til foreldre som skiller seg uten at de er i stand til å samarbeide som foreldre om samvær med barna.” På 20 års tid så har ikke noe forandret seg for å hjelpe et barn som lider under samværssabotasje. Ingen instans i samfunnet tar ansvar. Jeg mener at staten svikter i sitt ansvar ovenfor barn, i henhold til FNs barnekonvesjon art. 4 og 9. En hadde gjerne sett at Barneombudet også kom på banen i dette alvorlige spørsmål.

Hva skal til for å få innført en lov som gjør det straffbart å sabotere samvær? En slik lov eksisterer allerede i Sverige. Brottsbalken 7:4 egenmektighet mot barn, som gjør det straffbart å nekte samvær uten noen aktverdig grunn. Jeg oppfordrer politiker å være sitt ansvar bevisst, og innføre en liknende lov her i Norge. Dette skylder vi alle 1000-talls barn som lider av samværssabotasje i dag.

Det finnes også dessverre foreldre som ikke tar sitt ansvar og skulker unna fra samvær med sitt eget barn, dette problem lider også mange barn under. Men det er et annet problem som må håndteres med andre metoder enn lovgivning, en kan ikke straffe frem godt samvær mellom foreldre og barn.

En redigert utgave av denne artikel ble publisert blant annet i Varden og Nationen i aug 2005.